Én bestilling av merkede takeaway-begre til en kjede som driver virksomhet i Tyskland, Nederland og Storbritannia kan berøre et dusin juridiske begreper før det første begeret er fylt. Kjeden kan være PPWR-«tilvirker» av sine egne begre, den nederlandske importøren «produsent» overfor Verpact, begrene må ha SUP-merking med teksten «PLASTIC IN PRODUCT», lastebilen til Tyskland kjører med en A.TR, og den britiske sendingen trenger i stedet en opprinnelseserklæring. Denne ordlisten for emballasjeregelverk definerer disse termene, og mer enn 150 andre, slik EU-regler, tyske, østerrikske, nederlandske, britiske og amerikanske regler og fraktdokumenter faktisk bruker dem.
Slik bruker du ordlisten
Hver oppføring er en selvstendig definisjon som kan leses, siteres eller deles uten resten av siden. Overskriften gir termen, forkortelsen og, der det hjelper, den tyske (DE), nederlandske (NL), østerrikske (AT), britiske (UK) eller amerikanske (US) tilsvarende. Oppføringer om regelverk angir regelverket, jurisdiksjonen og datoen, gjenspeiler situasjonen per oktober 2026 og er definisjoner, ikke juridisk rådgivning: pliktene avhenger av foretakets rolle (tilvirker, produsent, importør, distributør) i hvert land og bør bekreftes med ansvarlig myndighet, returordningen eller en advokat.
Termene er gruppert i ti seksjoner og følger alfabetisk rekkefølge etter den engelske termen innen hver seksjon. De fleste oppføringene avsluttes med en lenke til 9 Packagings guide som dekker temaet i dybden. Korte definisjoner av de vanligste termene finnes også i den overordnede emballasjeordlisten; de tilhørende underordlistene dekker trykk og prepress, videreforedling og produksjon, materialer og testing og kvalitet.
EU-emballasjerett: PPWR-roller og dokumenter
Hvem som er ansvarlig for hva etter forordning (EU) 2025/40, og hvilke dokumenter som følger av hver rolle. Hele bildet finner du i guide til PPWR for serveringsbransjen og netthandel.
Autorisert representant (authorised representative; EU; PPWR; DE: Bevollmächtigter; NL: gemachtigde)
En autorisert representant er en person etablert i EU som handler på vegne av et annet foretak på grunnlag av et skriftlig mandat. PPWR bruker begrepet på to måter: en tilvirker kan gi en representant mandat til å oppbevare den tekniske dokumentasjonen, og en produsent som ikke er etablert i en medlemsstat der den leverer til sluttbrukere, må utpeke en autorisert representant for utvidet produsentansvar (EPR) der. Det juridiske ansvaret for at emballasjen er i samsvar, blir hos tilvirkeren.
Se: guide til PPWR; EU-samsvarserklæring under PPWR
Kommisjonens veiledning C(2026) 3702 (Commission guidance notice; EU)
C(2026) 3702 er Europakommisjonens veiledningsdokument om forordning (EU) 2025/40, datert 5. juni 2026. Det tolker sentrale punkter, for eksempel hvem som regnes som tilvirker av serviceemballasje, hvordan PFAS-grensene i artikkel 5(5) testes og hvilken papirbasert emballasje som omfattes av forbudene i vedlegg V. Veiledningen er ikke rettslig bindende; en bindende tolkning kan bare komme fra EU-domstolen.
Se: guide til PPWR
Samsvarsvurdering (conformity assessment; EU; PPWR modul A, intern produksjonskontroll)
Samsvarsvurdering er prosedyren der PPWR-tilvirkeren dokumenterer at en emballasjetype oppfyller artikkel 5 til 12 i forordning (EU) 2025/40 før den bringes i omsetning. For emballasje er prosedyren modul A, intern produksjonskontroll, fastsatt i vedlegg VII: tilvirkeren utarbeider teknisk dokumentasjon, kontrollerer produksjonen slik at serieproduksjonen samsvarer med den, og utarbeider deretter EU-samsvarserklæringen. Et teknisk kontrollorgan (notified body) er normalt ikke involvert, og vurderingen må gjentas når design, materialer eller refererte standarder endres.
Se: EU-samsvarserklæring under PPWR
Distributør (distributor; EU; PPWR)
En distributør er enhver aktør i forsyningskjeden, bortsett fra tilvirkeren eller importøren, som gjør emballasje tilgjengelig på markedet, for eksempel en grossist eller cash-and-carry. Etter PPWR må den kontrollere at emballasjen har nødvendig dokumentasjon og merking, og den må ikke levere emballasje den vet ikke er i samsvar. En distributør som bringer emballasje i omsetning under eget navn, eller endrer den på en måte som kan påvirke samsvaret, overtar tilvirkerens plikter (artikkel 21).
Se: guide til PPWR
Økonomisk aktør (economic operator; EU; PPWR)
Økonomisk aktør er PPWRs fellesbegrep for foretakene som har plikter langs emballasjekjeden, blant annet tilvirker, leverandør, importør, distributør, autorisert representant, sluttdistributør og tilbyder av ordreoppfyllelsestjenester. Ett og samme foretak kan ha flere roller samtidig, for eksempel er en kjede som importerer sin egen merkede emballasje både tilvirker og importør, og rollen kan være forskjellig mellom medlemsstater.
Se: guide til PPWR
EPR (utvidet produsentansvar; extended producer responsibility; DE: erweiterte Herstellerverantwortung; NL: uitgebreide producentenverantwoordelijkheid, UPV)
Utvidet produsentansvar (EPR) gjør foretaket som bringer emballasje i omsetning på et nasjonalt marked, produsenten, ansvarlig for å finansiere innsamling, sortering og resirkulering, vanligvis ved å registrere seg, rapportere tonnasje per materiale og betale avgifter til en ordning. PPWR fastsetter felles EPR-regler for EU, men registrering og avgifter forvaltes fortsatt nasjonalt: LUCID og duale systemer i Tyskland, innsamlingssystemer som ARA i Østerrike, Verpact i Nederland. Storbritannia og flere amerikanske delstater har egne EPR-ordninger, og avgiftene differensieres i økende grad etter resirkulerbarhet.
Se: guide til PPWR; innkjøp av emballasje fra Tyrkia
EU-samsvarserklæring (EU Declaration of Conformity; EU; PPWR; DE: EU-Konformitätserklärung; NL: EU-conformiteitsverklaring)
EU-samsvarserklæringen er PPWR-tilvirkerens signerte erklæring om at en emballasjetype oppfyller de gjeldende kravene i artikkel 5 til 12 i forordning (EU) 2025/40, etter malen i vedlegg VIII og støttet av teknisk dokumentasjon etter vedlegg VII. Den må foreligge på språket som kreves av hver medlemsstat der emballasjen leveres, oppbevares i 5 år for engangsemballasje og 10 år for gjenbrukbar emballasje, og kontrolleres av importører. Den er et annet dokument enn samsvarserklæringen for matkontakt.
Se: EU-samsvarserklæring under PPWR
Importør (importer; EU; PPWR)
Importøren er den EU-etablerte aktøren som bringer emballasje fra et tredjeland, for eksempel Tyrkia, i omsetning på EU-markedet. Etter artikkel 18 i PPWR må den kontrollere at tilvirkeren har gjennomført samsvarsvurdering og utarbeidet teknisk dokumentasjon, at emballasjen er merket og identifisert som påkrevd, og føre opp sitt eget navn og sin postadresse på emballasjen eller i et medfølgende dokument. Den oppbevarer en kopi av samsvarserklæringen i 5 eller 10 år og blir ofte også EPR-produsent i landet der emballasjen først leveres.
Se: EU-samsvarserklæring under PPWR; innkjøp av emballasje fra Tyrkia
Tilvirker (manufacturer; EU; PPWR artikkel 3(1)(13); DE: Erzeuger)
Etter PPWR er tilvirkeren den som tilvirker emballasje, eller som får den utformet eller tilvirket, under eget navn eller varemerke. En kjede som bestiller begre trykt med sin logo, er derfor normalt tilvirker selv om en emballasjeprodusent lager dem. Tilvirkeren gjennomfører samsvarsvurdering, oppbevarer den tekniske dokumentasjonen og signerer EU-samsvarserklæringen. En merkeeier som er mikroforetak, kan overlate rollen til en leverandør etablert i samme medlemsstat, men ikke til en leverandør utenfor EU, og nasjonale myndigheter avklarer fortsatt hvordan definisjonen gjelder for tom, trykt serviceemballasje.
Se: EU-samsvarserklæring under PPWR; guide til PPWR
Bringe i omsetning og gjøre tilgjengelig på markedet (placing on the market and making available on the market; EU)
Å bringe i omsetning er første levering av en emballasjeenhet for distribusjon eller bruk på EU-markedet; å gjøre tilgjengelig på markedet er enhver senere levering som ledd i kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis. Skillet er viktig fordi mange PPWR-plikter, og oppbevaringstiden på 5 og 10 år for dokumenter, knyttes til tidspunktet emballasjen bringes i omsetning, som vanligvis er når importøren eller EU-tilvirkeren først leverer den.
Se: guide til PPWR
PPWR (EU; forordning (EU) 2025/40, emballasjeforordningen; Packaging and Packaging Waste Regulation)
PPWR er EUs forordning om emballasje og emballasjeavfall, forordning (EU) 2025/40, som trådte i kraft 11. februar 2025 og gjelder generelt fra 12. august 2026. Som direkte anvendelig forordning fastsetter den EU-omfattende regler om stoffer (inkludert PFAS i emballasje til matkontakt), resirkulerbarhet, resirkulert innhold, komposterbarhet, minimering, gjenbruk, merking, samsvarsdokumentasjon og EPR. Mange designkrav innføres trinnvis fra 2028, 2030, 2035 og 2038 og avhenger av delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter som Kommisjonen fortsatt vedtar.
Se: guide til PPWR
Produsent (producer; EU EPR; PPWR)
I EPR er produsenten aktøren som først gjør emballasje tilgjengelig på markedet i en medlemsstat og derfor registrerer seg, rapporterer og betaler avgifter der. For serviceemballasje er dette aktøren som først gjør den tilgjengelig i den medlemsstaten; en tilvirker i et tredjeland som selger direkte til sluttbrukere der, er selv produsent og må utpeke en autorisert representant. Produsent og tilvirker er separate roller som ofte, men ikke alltid, innehas av samme foretak.
Se: guide til PPWR; emballasjeregler i Nederland
Produsentansvarsorganisasjon (producer responsibility organisation, PRO; returordning)
En produsentansvarsorganisasjon (PRO) er organet produsenter melder seg inn i eller betaler til for å oppfylle EPR-pliktene kollektivt: den krever inn avgifter, organiserer eller finansierer innsamling og resirkulering, og rapporterer til myndighetene. Eksempler er de tyske duale systemene, ARA og Reclay i Østerrike, Verpact i Nederland og Circular Action Alliance i de fleste amerikanske delstater med EPR. Britiske pEPR-avgifter administreres av PackUK, en statlig ordningsadministrator og ikke en PRO drevet av produsentene.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
Teknisk dokumentasjon (technical documentation; EU; PPWR vedlegg VII; DE: technische Dokumentation)
Teknisk dokumentasjon er dokumentasjonsmappen bak PPWR-samsvarserklæringen. Etter vedlegg VII beskriver den emballasjen og dens tiltenkte bruk, design, materialer og komponenter, standarder eller spesifikasjoner som er brukt, hvordan resirkulerbarhet, minimering og gjenbrukbarhet er vurdert, og testrapportene som er lagt til grunn (for eksempel PFAS- eller tungmetallresultater), sammen med en analyse av risikoen for manglende samsvar. Tilvirkeren oppbevarer den i 5 år for engangsemballasje og 10 år for gjenbrukbar emballasje og leverer den til myndighetene på forespørsel.
PPWR: emballasjetyper og designkrav
Emballasjekategoriene PPWR definerer, og designreglene, gjenbruksreglene og merkereglene som knyttes til dem. Klassene er forklart i PPWR-klasser for resirkulerbarhet og merkingen i PPWR-krav til merking.
Begrensninger i vedlegg V (Annex V restrictions; EU; PPWR artikkel 25)
Vedlegg V til PPWR lister emballasjeformater som ikke kan bringes i omsetning fra 1. januar 2030. Det omfatter engangsemballasje av plast til mat og drikke som fylles og konsumeres i HORECA-lokaler, porsjonspakninger av sauser og krydder i plast i HORECA (unntatt når de leveres med takeaway-mat) og svært lette plastbæreposer (med unntak). Kommisjonens veiledning av 5. juni 2026 behandler papirbasert emballasje med 5 % eller mer plast som omfattet av forbudene i vedlegg V, og emballasje med høyst 5 % som ikke omfattet; veiledningen er ikke rettslig bindende.
Se: guide til PPWR; skåler i papir og plast
Komposittemballasje (composite packaging; EU; PPWR)
Komposittemballasje er emballasje laget av to eller flere ulike materialer som ikke kan skilles manuelt og danner én enhet, for eksempel et pappbeger med PE-belegg eller plastlaminert kartong. Etter PPWR-definisjonen gjør et materiale som utgjør høyst 5 % av emballasjeenhetens masse, ikke emballasjen til en komposittemballasje. Komposittemballasje av papir vurderes for resirkulerbarhet i en egen kategori, og 5 %-grensen ligger også til grunn for Kommisjonens lesning av forbudene i vedlegg V.
Se: PPWR-klasser for resirkulerbarhet; barrierebelegg for papiremballasje
Kontaktsensitiv emballasje (contact-sensitive packaging; EU; PPWR)
Kontaktsensitiv emballasje er PPWRs betegnelse på emballasje til produkter der kontakt med emballasjen er sikkerhetsrelevant, først og fremst mat under reglene for matkontakt, legemidler og medisinsk utstyr. Begrepet er særlig viktig for resirkulert innhold i plast: fra 1. januar 2030 (eller tre år etter gjennomføringsrettsakten om beregning og verifisering hvis det er senere) må kontaktsensitiv PET-emballasje, unntatt drikkeflasker av engangsplast, inneholde minst 30 % og kontaktsensitiv plastemballasje av andre plasttyper minst 10 % resirkulert innhold, lavere mål enn for annen plastemballasje fordi resirkulat av matkvalitet er knappere.
Se: guide til PPWR
Design for resirkulering (design for recycling, DfR; EU; PPWR artikkel 6)
Design for resirkulering er settet med kriterier som en emballasjeenhets resirkulerbarhet vurderes mot, og omfatter materialer, belegg, trykkfarger, lim, etiketter, lukkinger og hvor lett komponentene kan skilles. Etter artikkel 6 i PPWR skal Kommisjonen vedta kriterier for design for resirkulering per emballasjekategori innen 1. januar 2028; de gir prosentandelen som bestemmer klasse A, B eller C. Frem til da sier Kommisjonen at kravene i det gamle emballasjedirektivet og standarder som EN 13430 fortsatt er referansen.
Se: PPWR-klasser for resirkulerbarhet
E-handelsemballasje (e-commerce packaging; EU; PPWR)
E-handelsemballasje er transportemballasje som brukes til å levere produkter til sluttbrukeren i forbindelse med nettsalg, for eksempel forsendelsesesker og forsendelsesposer. I motsetning til annen transportemballasje må den ha det harmoniserte sorteringsmerket når det får anvendelse, og den omfattes av grensen på 50 % tomrom fra 1. januar 2030 eller tre år etter metoderettsakten, avhengig av hva som kommer sist.
Se: e-handelsemballasje og PPWR
Andel tomrom (empty space ratio; EU; PPWR artikkel 24)
Andel tomrom er den delen av en pakkes volum som ikke er fylt av produktet. Etter artikkel 24 i PPWR må den økonomiske aktøren som fyller samlemballasje, transportemballasje eller e-handelsemballasje, holde den på høyst 50 % fra 1. januar 2030 eller tre år etter Kommisjonens rettsakt om beregningsmetode, avhengig av hva som kommer sist. Fyllmateriale som papirstrimler, luftputer eller skumflis regnes som tomrom, og salgsemballasje må holde tomrommet på et minimum fra 12. februar 2028.
Se: e-handelsemballasje og PPWR
Samlemballasje (grouped packaging; EU; PPWR; DE: Umverpackung; NL: verzamelverpakking)
Samlemballasje er emballasje utformet for å samle et antall salgsenheter på salgsstedet, enten den selges til sluttbrukeren som den er eller brukes til å fylle hyller, og som kan fjernes uten at produktet påvirkes. Et trykt hyllefôrbrett eller en multipakning-hylse er samlemballasje, og den omfattes av PPWRs grense for tomrom fra 2030.
Se: guide til PPWR
Harmonisert sorteringsmerke (harmonised sorting label; EU; PPWR artikkel 12)
Det harmoniserte sorteringsmerket er et EU-felles piktogram som viser emballasjens materialsammensetning slik at forbrukerne vet hvordan den skal sorteres, med tilsvarende merker på avfallsbeholdere. Det gjelder fra 12. august 2028 eller 24 måneder etter at Kommisjonens gjennomføringsrettsakt trer i kraft, avhengig av hva som kommer sist; rettsakten skulle foreligge innen 12. august 2026, men var ikke vedtatt per oktober 2026, så i praksis vil merket gjelde senere. Transportemballasje som ikke er e-handelsemballasje, og pantemballasje er unntatt, og komposterbar emballasje må opplyse at den ikke egner seg til hjemmekompostering.
Grense for tungmetaller (heavy metals limit; EU; PPWR artikkel 5(4))
PPWR begrenser summen av bly, kadmium, kvikksølv og seksverdig krom i emballasje og emballasjekomponenter til 100 mg/kg. Grensen er videreført fra emballasjedirektivet og gjelder trykkfarger, pigmenter og belegg i tillegg til grunnmaterialet, så en erklæring eller et testresultat mot den hører hjemme i den tekniske dokumentasjonen.
Se: EU-samsvarserklæring under PPWR
HORECA-sektoren (HORECA sector; EU; hoteller, restauranter, kafeer)
HORECA er hotell-, restaurant- og kafésektoren; i PPWR betyr det virksomheter innen overnattings- og serveringsvirksomhet slik de er definert i EUs NACE-klassifisering. Begrepet avgjør hvem som må oppfylle gjenbruksplikten for takeaway etter artikkel 32 og 33, og hvilke lokaler restriksjonene for engangsplast i vedlegg V gjelder for ved servering på stedet fra 2030.
Se: guide til PPWR
Materialidentifikasjonskoder (material identification codes; EU; vedtak 97/129/EF; PAP-koder)
Kommisjonsvedtak 97/129/EF fastsetter numrene og forkortelsene som brukes til å identifisere emballasjematerialer, for eksempel PAP 20 for bølgepapp, PAP 21 for annen kartong og PAP 22 for papir, ofte trykt inne i et resirkuleringssymbol. Ifølge Kommisjonens PPWR-veiledning gjelder vedtaket frem til 12. august 2028, og forkortelsene vil ikke lenger være tillatt etter det, ettersom det harmoniserte sorteringsmerket tar over.
Minimering (minimisation; EU; PPWR artikkel 10)
Emballasjeminimering er PPWR-kravet, fra 1. januar 2030, om at emballasjens vekt og volum skal reduseres til det minimum som trengs for funksjonen, for eksempel beskyttelse, hygiene, stabling eller påkrevd informasjon. Artikkel 10 forbyr også elementer som bare skal øke inntrykket av volum, blant annet doble vegger, falske bunner og unødvendige lag, med begrensede unntak for design som var beskyttet før 11. februar 2025. Begrunnelsen for hver pakkes vekt og størrelse hører hjemme i den tekniske dokumentasjonen.
Se: guide til PPWR; e-handelsemballasje og PPWR
Resirkulerbarhetsklasse (recyclability performance grade; EU; PPWR artikkel 6; klasse A, B, C)
En resirkulerbarhetsklasse er klassen, A, B eller C, en emballasjeenhet får gjennom en vurdering av design for resirkulering: klasse A minst 95 %, B minst 80 % og C minst 70 %, der alt under 70 % teknisk sett er ikke resirkulerbart. Fra 1. januar 2030, eller 24 måneder etter de delegerte rettsaktene hvis det er senere, kan bare klasse A til C bringes i omsetning i EU, og fra 1. januar 2038 bare A eller B. EPR-avgiftene vil bli differensiert etter klasse; henvisninger til klasse D og E stammer fra utkastet fra 2022, ikke fra den vedtatte teksten.
Se: PPWR-klasser for resirkulerbarhet
Resirkulert i stor skala (recycled at scale; EU; PPWR artikkel 6)
Resirkulert i stor skala er den andre PPWR-testen for resirkulerbarhet, som ser på om en emballasjetype faktisk samles inn, sorteres og resirkuleres i tilstrekkelig volum i hele EU, ikke bare er designet for det. Den gjelder fra 1. januar 2035, eller fem år etter Kommisjonens metoderettsakt hvis det er senere, i tillegg til klassen for design for resirkulering; terskelverdiene per kategori var ikke fastsatt per oktober 2026.
Se: PPWR-klasser for resirkulerbarhet
Mål for resirkulert innhold (recycled content targets; EU; PPWR artikkel 7)
Fra 1. januar 2030, eller tre år etter gjennomføringsrettsakten om beregning og verifisering hvis det er senere, må plastdeler av emballasje inneholde et minimum av resirkulert materiale: 30 % for kontaktsensitiv PET, 10 % for kontaktsensitiv emballasje av andre plasttyper, 30 % for drikkeflasker av engangsplast og 35 % for annen plastemballasje, økende til 50, 25, 65 og 65 % i 2040. Målene gjelder plastposer, ståposer, lokk og vinduer, ikke papir og kartong.
Se: guide til PPWR; resirkulerbare poser i monomateriale
Påfylling (refill; EU; PPWR)
Påfylling er en operasjon der en sluttbruker fyller sin egen beholder, eller en beholder som stilles til rådighet på salgsstedet, med et produkt selgeren tilbyr. PPWRs plikt for takeaway-steder til å fylle kundens egen beholder fra 12. februar 2027 er en påfyllingsplikt: kunder må kunne få mat eller drikke servert i sin egen beholder uten høyere pris.
Se: guide til PPWR
Gjenbrukssystem (re-use system; EU; PPWR)
Et gjenbrukssystem er settet av organisatoriske, tekniske eller finansielle ordninger som lar gjenbrukbar emballasje gjennomføre gjentatte runder, vanligvis med pant, innsamling, vask og returlogistikk. Lukkede systemer drives av en systemoperatør; åpne systemer lar emballasjen sirkulere mellom ikke nærmere angitte foretak. Et takeaway-beger er bare gjenbrukbart i praksis hvis det finnes et gjenbrukssystem for det.
Plikt til å tilby gjenbrukbar emballasje og fylle kundens egen beholder (reusable offer and bring-your-own duties; EU; PPWR artikkel 32 og 33)
Artikkel 32 i PPWR krever at HORECA-sluttdistributører som selger takeaway-mat eller -drikke, fra 12. februar 2027 lar kundene bruke egne beholdere uten høyere pris. Artikkel 33 krever at de fra 12. februar 2028 tilbyr et gjenbrukbart emballasjealternativ uten høyere pris, og at de fra 2030 søker å selge 10 % av produktene i gjenbrukbare formater. Mikroforetak er unntatt bare fra denne andre plikten, ikke fra plikten til å ta imot kundens egen beholder. Om brød og bakverk solgt per stykk er omfattet, er ikke bekreftet i offisiell veiledning.
Se: guide til PPWR
Gjenbrukbar emballasje (reusable packaging; EU; PPWR; DE: Mehrwegverpackung; NL: herbruikbare verpakking)
Gjenbrukbar emballasje er emballasje som er utformet, konstruert og brakt i omsetning for å fylles på nytt eller gjenbrukes til samme formål gjennom flere runder i et gjenbrukssystem. Etter PPWR oppbevares dokumentasjonen i 10 år i stedet for 5, og den skal ha et merke for gjenbrukbar emballasje med QR-kode eller annen datalagrer fra 12. februar 2029 eller 30 måneder etter gjennomføringsrettsakten, avhengig av hva som kommer sist. Transportemballasje har et gjenbruksmål på 40 % innen 2030, med unntak for pappesker.
Salgsemballasje (sales packaging; EU; PPWR; DE: Verkaufsverpackung; NL: verkoopverpakking)
Salgsemballasje, også kalt primæremballasje, er emballasje utformet for å danne en salgsenhet av produkt og emballasje for sluttbrukeren på salgsstedet, for eksempel en trykt kartong eller en pose. Etter PPWR må tomrommet i den holdes på et minimum fra 12. februar 2028, og den får det harmoniserte sorteringsmerket når det får anvendelse.
Se: guide til PPWR
Serviceemballasje (service packaging; EU; DE: Serviceverpackung; NL: verkooppuntverpakking)
Serviceemballasje er emballasje som fylles på salgsstedet for å overlevere mat eller varer til sluttbrukeren, for eksempel takeaway-poser, begre, innpakninger, burgerbokser og pizzaesker. Den er salgsemballasje og omfattes derfor av EPR, og etter PPWR er foretaket hvis navn eller varemerke er trykt på den, normalt tilvirker. Nasjonale produsentregler for serviceemballasje endret seg 12. august 2026; i Tyskland er kjøperen av merket serviceemballasje nå produsent og tilvirker, og forhåndslisensiering består bare i snevre tilfeller.
Se: emballasjeregler i Tyskland og Østerrike; emballasjeregler i Nederland
Takeaway-emballasje (takeaway packaging; EU; PPWR; UK: food-to-go packaging; US: takeout packaging)
I PPWR er takeaway-emballasje serviceemballasje som fylles på betjente salgssteder med drikke eller ferdig tilberedt mat som er pakket for transport og umiddelbart forbruk andre steder uten ytterligere tilberedning, og som vanligvis spises eller drikkes fra emballasjen. Begre, klappbokser, matbokser og beholdere passer vanligvis inn i definisjonen. Det er kategorien som pliktene i artikkel 32 og 33 om egen beholder og gjenbrukbart tilbud gjelder for.
Se: guide til PPWR; emballasje til restaurantkjeder
Transportemballasje (transport packaging; EU; PPWR; DE: Transportverpackung; NL: transportverpakking)
Transportemballasje, også kalt tertiæremballasje, er emballasje utformet for å gjøre håndtering og transport av salgsenheter eller samlemballasje enklere og hindre skader, for eksempel ytterkartonger, palleinnpakning og kantbeskyttere; selve fraktcontainerne er unntatt. Den er unntatt fra det harmoniserte sorteringsmerket med mindre den er e-handelsemballasje, omfattes av grensen for tomrom fra 2030 og har et gjenbruksmål på 40 % innen 2030, med unntak for pappesker.
Se: guide til PPWR
Engangsplast og tidligere EU-instrumenter
Engangsplastdirektivet gjelder fortsatt ved siden av PPWR, og det gamle emballasjedirektivet forklarer hvor mange av dagens regler kommer fra. Regler som gjelder spesifikt begre finner du i regler for pappbegre i Europa og Storbritannia.
Oksonedbrytbar plast (oxo-degradable plastic)
Oksonedbrytbar plast inneholder tilsetningsstoffer som får den til å fragmentere i små biter gjennom oksidasjon, uten dokumentert fullstendig biologisk nedbrytning. Den har vært forbudt i EU etter engangsplastdirektivet (EU) 2019/904 siden 3. juli 2021, så poser eller folier som markedsføres som «oxo-biodegradable», kan ikke leveres på bestillinger til EU-markedet.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
Emballasjedirektivet (Packaging Directive; EU; direktiv 94/62/EF, opphevet)
Direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall var EUs emballasjelov fra 1994 til PPWR erstattet det, med generell anvendelse av PPWR fra 12. august 2026. Det fastsatte de grunnleggende kravene, grensen for tungmetaller og gjenvinningsmålene som medlemsstatene gjennomførte nasjonalt, støttet av standardserien EN 13427 til EN 13432. Frem til de delegerte rettsaktene om design for resirkulering i PPWR er vedtatt, behandler Kommisjonen kravene til resirkulerbarhet og standarder som EN 13430 i direktivet som referanse.
Se: guide til PPWR
Plast (plastic; juridisk definisjon; EUs engangsplastdirektiv og PPWR)
Både engangsplastdirektivet og PPWR definerer plast som et materiale som består av en polymer, der tilsetningsstoffer kan være tilsatt, og som kan fungere som en viktig strukturell bestanddel, med unntak for naturlige polymerer som ikke er kjemisk modifisert. PPWR definerer «plast», men ikke «plastemballasje». Etter engangsplastdirektivet er maling, trykkfarge og lim unntatt, men et plastbelegg eller en plastinnside på papir gjør gjenstanden til et engangsplastprodukt.
Se: barrierebelegg for papiremballasje
Engangsplastprodukt (single-use plastic product; EU; SUP-direktivet; Kommisjonens retningslinjer 2021/C 216/01)
Et engangsplastprodukt etter direktiv (EU) 2019/904 er en gjenstand helt eller delvis laget av plast som ikke er utformet for flere bruksomganger. Kommisjonens retningslinjer 2021/C 216/01, oppdatert ved meddelelse C/2026/4813 av 8. september 2026 kun for hetter og lokk, behandler papir eller kartong med plastbelegg eller plastinnside påført mot vann eller fett som omfattet, uten de minimis-terskel; biobaserte og komposterbare plastbelegg som PLA er også omfattet. Retningslinjene nevner ikke vannbaserte dispersjonsbelegg ved navn, så deres status avhenger av om beleggpolymeren oppfyller plastdefinisjonen.
Se: belegg i pappbegre; barrierebelegg for papiremballasje
SUP-direktivet (SUP Directive; EU; direktiv (EU) 2019/904, engangsplastdirektivet)
Engangsplastdirektivet (EU) 2019/904 har siden 3. juli 2021 forbudt bestikk, tallerkener, sugerør, rørepinner, ballongpinner, vattpinner, matbeholdere og drikkebegre av ekspandert polystyren og oksonedbrytbar plast i EU. Det fastsetter også krav til merking og EPR, inkludert kostnader til opprydding av søppel, for matbeholdere, pakker og innpakninger, drikkebegre og lette bæreposer. Nasjonale gjennomføringer, som de nederlandske reglene for begre og beholdere og Tysklands fond for engangsplast, bygger på det.
Se: regler for pappbegre i Europa og Storbritannia
SUP-merking (SUP marking; EU; «PLASTIC IN PRODUCT»; gjennomføringsforordning (EU) 2020/2151)
SUP-merking er den trykte merkingen som kreves etter kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2151 på drikkebegre, inkludert pappbegre med PE-belegg og PLA-belegg, og visse andre engangsplastprodukter. Den kombinerer et foreskrevet piktogram med teksten «PLASTIC IN PRODUCT» («MADE OF PLASTIC» på begre som er helt av plast), og teksten må stå på det eller de offisielle språkene i markedet der begeret selges, og er en egen plikt ved siden av PPWRs sorteringsmerke.
Se: regler for pappbegre i Europa og Storbritannia; klargjøring av trykkfiler for emballasje
Matkontakt og kjemikaliesikkerhet
Regler for materialer som kommer i kontakt med mat, og for stoffer i emballasje. Hele bildet finner du i samsvar for matkontaktemballasje i EU, Storbritannia og USA og PFAS-fri matemballasje.
BfR-anbefaling XXXVI (BfR Recommendation XXXVI; DE; papir og kartong til matkontakt)
BfR-anbefaling XXXVI er anbefalingen fra det tyske forbundsinstituttet for risikovurdering (BfR) for papir og kartong beregnet på matkontakt. Fordi det ikke finnes noe harmonisert EU-tiltak for papir og kartong, fungerer den som de facto referanse i hele EU og i Storbritannia, og kjøpere forventer ofte en samsvarserklæring som viser til den, ved siden av forordning (EF) 1935/2004. Den er en anbefaling, ikke en lov.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
BPA-forordningen (BPA Regulation; EU; forordning (EU) 2024/3190)
Forordning (EU) 2024/3190 begrenser bisfenol A (BPA) og andre farlige bisfenoler i matkontaktmaterialer. Den trådte i kraft 20. januar 2025, og hovedovergangsperioden utløp 20. juli 2026. Den omfatter belegg, lakker, trykkfarger og lim som brukes i matkontaktmaterialer, ikke selve papiret, så kjøpere ber om bekreftelse på at trykkfarger, lakker og lim ikke er laget med BPA.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
Samsvarserklæring for matkontakt (Declaration of Compliance, DoC; DE: Konformitätserklärung)
En samsvarserklæring (DoC) for matkontakt er den skriftlige erklæringen en leverandør gir for å bekrefte at et matkontaktmateriale oppfyller gjeldende regler under angitte bruksvilkår: matvaretyper, temperatur, kontakttid og forhold mellom overflate og volum. Den er lovpålagt for plast etter forordning (EU) 10/2011 i alle omsetningsledd unntatt detaljhandel, med innhold fastsatt i vedlegg IV, og kjøpere forventer den for papir og kartong. Den er ikke det samme dokumentet som PPWR-samsvarserklæringen.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
Druckfarbenverordnung (DE; tysk forskrift om trykkfarger)
Druckfarbenverordnung er Tysklands forskrift om trykkfarger, innført som 21. endring av Bedarfsgegenständeverordnung, og fastsetter en positivliste over stoffer for trykkfarger som brukes på matkontaktmaterialer. Etter en forlengelse godkjent i desember 2025 gjelder trykkfargereglene fra 1. januar 2027, med overgangsperiode frem til 31. desember 2026. Den er tysk lov, men er i ferd med å bli referansen for trykkfarger på emballasje som selges i hele EU.
Se: samsvar for matkontaktemballasje; trykk på fettett papir
EuPIA (European Printing Ink Association)
EuPIA er den europeiske trykkfargeforeningen. Dens veiledning om trykkfarger til matkontaktmaterialer, inkludert ekskluderingspolicyen og retningslinjen for god produksjonspraksis, er en etablert markedsreferanse for trykkfarger med lav migrasjon. Trykkfargeprodusenter bekrefter ofte samsvar med EuPIA-veiledningen i erklæringene som støtter en emballasjeprodusents samsvarserklæring.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
Matkontaktmateriale (food contact material, FCM; DE: Lebensmittelkontaktmaterial; NL: voedselcontactmateriaal)
Et matkontaktmateriale (FCM) er ethvert materiale eller enhver gjenstand som er beregnet på å komme i kontakt med mat, inkludert emballasje, innpakninger, begre og trykkfarger og belegg på dem. I EU krever rammeforordning (EF) 1935/2004 at FCM-er ikke avgir bestanddeler til maten i mengder som kan true helsen eller endre maten uakseptabelt, og den fastsetter plikter til merking og sporbarhet. Storbritannia (GB) anvender den assimilerte versjonen av de samme reglene, og Nord-Irland følger EU-reglene.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
Rammeforordningen (Framework Regulation; EU; forordning (EF) 1935/2004)
Forordning (EF) 1935/2004 er EUs rammeverk for alle matkontaktmaterialer. Artikkel 3 krever at materialer ikke avgir bestanddeler til maten i mengder som kan true helsen, endre sammensetningen uakseptabelt eller påvirke smak og lukt; artikkel 15 dekker merking, inkludert teksten «for food contact» eller symbolet med glass og gaffel; og artikkel 17 krever sporbarhet i alle ledd, noe som i praksis betyr partikoding tilbake til kartong-, trykkfarge- og beleggpartier.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
Funksjonell barriere (functional barrier)
En funksjonell barriere er et lag i et matkontaktmateriale som hindrer stoffer bak det, for eksempel mineralolje fra resirkulert fiber eller stoffer som ikke står på listen i et ytre lag, i å migrere over i maten over gjeldende grenser. Når samsvar bygger på en funksjonell barriere, bør samsvarserklæringen si det, og barrierens ytelse bør støttes av testing for tiltenkt kontakttid og temperatur.
Se: mineraloljebarrierer og kartonger egnet for matkontakt
GMP-forordningen (GMP Regulation; EU; forordning (EF) 2023/2006)
Forordning (EF) 2023/2006 fastsetter god produksjonspraksis (GMP) for matkontaktmaterialer og krever et dokumentert system for kvalitetssikring og kvalitetskontroll i hvert produksjonsledd. Den krever også at trykkfarger på siden som ikke er i matkontakt, ikke overføres til matkontaktsiden gjennom underlaget eller ved avsmitting i stabelen eller på rullen, noe som gjør valg av trykkfarge, tørking og stabling til et samsvarstema.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
MOSH og MOAH (mineraloljehydrokarboner)
MOSH (mettede mineraloljehydrokarboner) og MOAH (aromatiske mineraloljehydrokarboner) er de to viktigste fraksjonene av mineralolje som kan migrere fra emballasje over i mat, hovedsakelig fra resirkulert fiber og trykkfarger på mineraloljebasis. Det finnes ingen bindende EU-grense for emballasje per oktober 2026; nyfiber, funksjonelle barrierer og mineraloljefrie trykkfarger er de vanlige tiltakene.
Se: mineraloljebarrierer og kartonger egnet for matkontakt
NIAS (stoffer som ikke er tilsatt med hensikt; non-intentionally added substances)
NIAS er stoffer i et matkontaktmateriale som ikke er tilsatt med hensikt, for eksempel urenheter i råvarer, reaksjons- og nedbrytningsprodukter, eller forurensninger fra resirkulert innsatsmateriale. Forordning (EU) 10/2011 krever at de dekkes av tilvirkerens risikovurdering for plast, og kjøpere spør i økende grad hvordan NIAS er vurdert også for belegg, trykkfarger og lim.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
Grenseverdi for total migrasjon (overall migration limit, OML)
Grenseverdien for total migrasjon (OML) er den høyeste samlede mengden stoffer et matkontaktmateriale av plast kan avgi til mat eller en matsimulant, fastsatt til 10 mg/dm² etter forordning (EU) 10/2011. Den verifiseres ved migrasjonstesting under tids- og temperaturvilkår som representerer den tiltenkte bruken, og testvilkårene bør samsvare med dem som er oppgitt i samsvarserklæringen.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
PFAS (per- og polyfluoralkylstoffer; EU PPWR artikkel 5(5))
PFAS er en stor gruppe fluorerte kjemikalier som historisk er brukt til å gjøre papir og kartong fettbestandig. Etter artikkel 5(5) i PPWR kan emballasje til matkontakt ikke bringes i omsetning i EU fra 12. august 2026 ved eller over 25 ppb for enkelt-PFAS eller 250 ppb for summen av PFAS (målrettet analyse), eller 50 ppm for alle PFAS inkludert polymere PFAS. Totalfluor over 50 mg/kg er ikke i seg selv en grense: det forplikter leverandøren til på forespørsel å dokumentere om fluoret stammer fra PFAS eller fra andre stoffer. I USA har FDA og mange delstater avviklet PFAS som fettbestandig behandling i matemballasje; GB hadde ingen PFAS-begrensning for matemballasje per oktober 2026.
Plastforordningen (Plastics Regulation; EU; forordning (EU) 10/2011)
Forordning (EU) 10/2011 regulerer matkontaktmaterialer av plast og plastlag i flermaterialstrukturer, for eksempel PE-belegg på begre og beholdere, plastvinduer på bakeriposer, og plastposer og ståposer. Den fastsetter en positivliste over godkjente stoffer, en grenseverdi for total migrasjon på 10 mg/dm², grenser for spesifikk migrasjon og krav om samsvarserklæring i alle omsetningsledd unntatt detaljhandel.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
REACH (EU; forordning (EF) 1907/2006)
REACH er EUs forordning om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier, forordning (EF) 1907/2006. Den gjelder stoffer i trykkfarger, belegg og lim som brukes til å lage emballasje, og gir polymerdefinisjonen som PPWRs plastdefinisjon viser til. Etter artikkel 5(5) i PPWR må REACH-tilvirkeren, -importøren eller -nedstrømsbrukeren av et materiale dokumentere fluorkilden når totalfluor i emballasje til matkontakt overstiger 50 mg/kg.
Forordningen om resirkulert plast (recycled plastics Regulation; EU; forordning (EU) 2022/1616)
Kommisjonsforordning (EU) 2022/1616 av 15. september 2022 regulerer materialer og gjenstander av resirkulert plast beregnet på matkontakt og opphevet forordning (EF) nr. 282/2008. Resirkulert plast til matkontakt må komme fra resirkuleringsprosesser og -teknologier som oppfyller den, så en pose som hevder resirkulert innhold til matkontakt, trenger leverandørens dokumentasjon etter denne forordningen.
Se: samsvar for matkontaktemballasje; LDPE, HDPE og resirkulert PE i poser
Grense for spesifikk migrasjon (specific migration limit, SML)
En grense for spesifikk migrasjon (SML) setter taket for mengden av et enkelt oppført stoff som kan migrere fra et matkontaktmateriale av plast til mat, uttrykt i mg per kg mat. SML-er er fastsatt i unionslisten i forordning (EU) 10/2011, og samsvarserklæringen bør navngi stoffer med SML eller andre begrensninger og bekrefte testing under relevante vilkår.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
SVHC (særlig bekymringsfullt stoff; substance of very high concern; REACH-kandidatlisten)
Et særlig bekymringsfullt stoff (SVHC) er et kjemikalie som er identifisert under REACH som kreftfremkallende, mutagent, reproduksjonstoksisk, persistent og bioakkumulerende, eller av tilsvarende bekymring, og som er satt på kandidatlisten. En leverandør av en vare som inneholder et stoff på kandidatlisten over 0,1 % av vekten, må gi mottakerne tilstrekkelig informasjon til sikker bruk, så kjøpere ber ofte om en SVHC-erklæring sammen med dokumentene for matkontakt.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
Sveitsisk forskrift (Swiss Ordinance; CH; SR 817.023.21, vedlegg 10)
Den sveitsiske forskriften om materialer og gjenstander i kontakt med mat, SR 817.023.21, inneholder i vedlegg 10 en liste over stoffer som er tillatt i trykkfarger til emballasje. Selv om den er sveitsisk lov, har den lenge vært brukt i hele Europa som markedsreferanse for trykkfarger med lav migrasjon, ved siden av EuPIA-veiledningen og, fra 1. januar 2027, den tyske trykkfargeforskriften.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
Totalfluor (total fluorine, TF; totalt organisk fluor, TOF)
Totalfluor er en screeningmåling av alt fluor i et materiale, inkludert polymere PFAS som målrettede metoder ikke fanger opp, vanligvis med forbrenningsionekromatografi. Etter PPWR er totalfluor over 50 mg/kg ingen grense, men utløser plikten til å dokumentere om fluoret stammer fra PFAS eller fra andre stoffer, og Kommisjonens veiledning behandler et resultat under 50 mg/kg som en indikasjon på samsvar. Amerikanske delstater og BPIs sertifisering for komposterbarhet bruker vanligvis 100 ppm totalt organisk fluor som terskel.
Bærekraftbegreper og miljøpåstander
Hva miljøbegreper betyr teknisk, og hva påstandsreglene i EU, Storbritannia og USA krever. Ordlyd i påstander per marked er dekket i påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet.
Biobasert (bio-based; biobasert innhold)
Biobasert beskriver materiale som helt eller delvis er laget av biomasse, for eksempel bio-PE fra sukkerrør eller PLA fra plantestivelse, i stedet for fossile ressurser; andelen måles vanligvis ved radiokarbonanalyse. Biobasert sier ingenting om hva som skjer ved endt levetid: bio-PE er kjemisk identisk med fossil PE og er ikke biologisk nedbrytbar. Etter PPWR er merking av biobasert innhold frivillig, men må følge et harmonisert format når gjennomføringsrettsakten foreligger.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
Biologisk nedbrytbar (biodegradable; DE: biologisch abbaubar; NL: biologisch afbreekbaar)
Biologisk nedbrytbar betyr brutt ned av mikroorganismer på et tidspunkt i et miljø, så uten angitt miljø og tidsramme gir ordet kjøperen ingen brukbar informasjon. Direktiv (EU) 2024/825 nevner det som eksempel på en generisk påstand som er forbudt fra 27. september 2026 med mindre strenge vilkår er oppfylt, og britiske CMA og amerikanske FTC regner ukvalifiserte påstander om biologisk nedbrytbarhet som villedende.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
Karbonavtrykk (carbon footprint; produktkarbonavtrykk, PCF)
Et produktkarbonavtrykk er de totale klimagassutslippene som tilskrives et produkt over definerte livsløpsfaser, uttrykt i kg CO2-ekvivalenter per enhet eller per tonn; ISO 14067 er hovedstandarden. Resultatene avhenger sterkt av systemgrenser (vugge til port eller vugge til grav), datakilder og allokeringsregler, så to avtrykk er bare sammenlignbare når de er beregnet på samme måte. I EU er påstander om at et produkt er «klimanøytralt» basert på kompensasjon forbudt fra 27. september 2026.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
Sporbarhetssertifisering (chain of custody, CoC)
Sporbarhetssertifisering (CoC) er sertifisert sporing av skogbasert materiale gjennom alle foretak som overtar juridisk eierskap, fra skog til ferdig produkt, under ordninger som FSC og PEFC. Hver eier i kjeden trenger sitt eget CoC-sertifikat før en merking på produktet kan brukes, og å skrive «laget av FSC-papir» uten denne kjeden regnes fortsatt som bruk av merket.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
Komposterbar (compostable; industrielt komposterbar; DE: kompostierbar; NL: composteerbaar)
Industrielt komposterbar emballasje brytes ned til vann, karbondioksid og biomasse i styrt industriell kompostering ved høyere, kontrollerte temperaturer innen en definert tid, vist ved sertifisering etter EN 13432 i EU eller ASTM D6400 eller D6868 i USA. Etter artikkel 9 i PPWR må bare te- og kaffeposer og myke kaffeputer (pads), klebrige etiketter på frukt og grønnsaker og, der en medlemsstat velger det, svært lette og lette plastbæreposer være komposterbare; all annen emballasje, komposterbar eller ikke, må være resirkulerbar.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
Direktivet om styrking av forbrukernes stilling (Empowering Consumers Directive; EU; direktiv (EU) 2024/825)
Direktiv (EU) 2024/825 om styrking av forbrukernes stilling for den grønne omstillingen gjelder i EU-medlemsstatene fra 27. september 2026 gjennom nasjonal forbrukerlovgivning. Det forbyr generiske miljøpåstander som «miljøvennlig», «grønn» eller «biologisk nedbrytbar» uten anerkjent framragende miljøprestasjon, krever at bærekraftsmerker bygger på en sertifiseringsordning eller er fastsatt av offentlige myndigheter, og forbyr produktpåstander om «klimanøytral» basert på kompensasjon.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
EN 13432
EN 13432 er den europeiske standarden for industrielt komposterbar emballasje og stiller krav til disintegrasjon, biologisk nedbrytning, økotoksisitet og grenser for visse stoffer. Den vurderes på den ferdige konstruksjonen, inkludert trykkfarger, lim og belegg, så et sertifikat for et basispapir eller et belegg dekker ikke automatisk en trykt gjenstand. Den dekker ikke hjemmekompostering.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
FSC (Forest Stewardship Council)
FSC er en internasjonal skogsertifiseringsordning der merkene på produktet, FSC 100%, FSC Mix og FSC Recycled, viser at fiberen kommer fra sertifiserte, kontrollerte eller resirkulerte kilder. Bruk av merket krever sporbarhetssertifisering for hvert foretak som overtar eierskap til materialet, pluss varemerkelisens og godkjenning av merket; det er et frivillig merkesystem, ikke et lovkrav.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
Generisk miljøpåstand (generic environmental claim; EU)
En generisk miljøpåstand er en bred påstand om miljøfordel, for eksempel «øko», «grønn», «planetvennlig» eller et uforklart bladsymbol, som ikke er spesifisert på samme medium. Etter direktiv (EU) 2024/825 er slike påstander forbudt fra 27. september 2026 med mindre næringsdrivende kan vise anerkjent framragende miljøprestasjon som er relevant for påstanden, og egenproduserte merker som ligner sertifiseringsmerker er i praksis forbudt.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
Direktivet om miljøpåstander (Green Claims Directive; EU; forslag)
Direktivet om miljøpåstander er et forslag fra Europakommisjonen som vil innføre krav om forhåndsdokumentasjon og verifisering for uttrykkelige miljøpåstander. Det har vært satt på pause siden juni 2025, så per oktober 2026 kommer de bindende EU-reglene for påstander om emballasje fra direktiv (EU) 2024/825 og nasjonal forbrukerlovgivning.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
Hjemmekomposterbar (home compostable; OK compost HOME; EN 17427)
Hjemmekomposterbar emballasje er sertifisert til å brytes ned i en hagekompost ved omgivelsestemperatur, vanligvis gjennom privat sertifisering som OK compost HOME. Det finnes ingen harmonisert EU-standard for hjemmekompostering av emballasje generelt; EN 17427 dekker bare hjemmekomposterbare bæreposer. Et sertifikat for industriell komposterbarhet gir ikke grunnlag for en påstand om hjemmekomposterbarhet.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
Livsløpsanalyse (life cycle assessment, LCA; DE: Ökobilanz)
En livsløpsanalyse (LCA) kvantifiserer et produkts miljøpåvirkninger gjennom livsløpet, fra utvinning av råmateriale via produksjon, transport og bruk til endt levetid, etter metoden i ISO 14040 og ISO 14044. Den dekker flere påvirkningskategorier, for eksempel klimaendringer, vannbruk og ressursutarming, ikke bare karbon. Sammenlignende LCA-påstander mellom emballasjealternativer krever konsistente funksjonelle enheter og systemgrenser og, ved offentlig bruk, kritisk gjennomgang.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
Emballasje i monomateriale (mono-material packaging)
Emballasje i monomateriale er laget av én materialfamilie, for eksempel hel PE- eller PP-folie eller papir med bare et tynt, kompatibelt belegg, slik at den kan resirkuleres i én strøm. Det er en bransjeterm, ikke en juridisk kategori, men design i monomateriale skårer vanligvis bedre etter PPWR-kriteriene for design for resirkulering og britiske RAM enn flermaterialelaminater som PET/PE eller foliestrukturer.
Se: resirkulerbare poser i monomateriale
PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification)
PEFC er et internasjonalt paraplysystem for skogsertifisering som anerkjenner nasjonale ordninger. Som med FSC krever bruk av PEFC-merke på emballasje sporbarhetssertifisering gjennom leverandørkjeden og godkjent bruk av varemerket; det er et frivillig merkesystem.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
Post-consumer resirkulert innhold (post-consumer recycled content, PCR; USA, papir: PCW, post-consumer waste)
Post-consumer resirkulert innhold (PCR) er materiale som er gjenvunnet fra produkter som er brukt av forbrukere eller bedrifter og kassert, og deretter bearbeidet på nytt, for eksempel brukt folie eller gamle bølgepappkasser; amerikanske lover om papirposer kaller det post-consumer waste (PCW). Det er andelen de fleste regler om resirkulert innhold teller: California SB 1053 krever 50 % post-consumer innhold i resirkulerte papirposer fra 1. januar 2028, og britiske Plastic Packaging Tax vil bare godta post-consumer plast fra 1. april 2027.
Se: regler for papirposer etter marked; LDPE, HDPE og resirkulert PE i poser
Pre-consumer resirkulert innhold (pre-consumer recycled content, PIR; post-industrial recycled)
Pre-consumer eller post-industrielt resirkulert innhold (PIR) er materiale som er tatt ut av en produksjonsprosess, for eksempel beskjæringsavfall eller folie utenfor spesifikasjon, og bearbeidet på nytt. Avfall som føres tilbake til samme prosess etter bare oppkutting eller maling, regnes vanligvis ikke som resirkulert. Fra 1. april 2027 godtar britiske Plastic Packaging Tax ikke lenger pre-consumer plast som resirkulert innhold, så spesifikasjoner som bygger på PIR for å nå 30 %, trenger post-consumer innhold.
Se: LDPE, HDPE og resirkulert PE i poser; emballasjeregler i Storbritannia
Resirkulerbar (recyclable; DE: recyclingfähig; NL: recyclebaar)
En påstand om at emballasjen er resirkulerbar betyr at den kan samles inn, sorteres og bearbeides på nytt i eksisterende strømmer i stor skala i markedet der den selges. Etter PPWR må EU-emballasje nå resirkulerbarhetsklasse A, B eller C fra 1. januar 2030 på det tidligste; i USA krever en ukvalifisert påstand etter FTC Green Guides at gjenvinningsanlegg er tilgjengelige for minst 60 % av forbrukerne, og California SB 343 stiller strengere kriterier, men håndhevingen av dem er for tiden midlertidig stanset av en domstol.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
Resirkulert innhold (recycled content)
Resirkulert innhold er den andelen av en pakkes materiale som kommer fra resirkulerte kilder, vanligvis oppgitt som prosent av vekten og delt i pre-consumer og post-consumer innhold. Det reguleres gjennom PPWRs mål for plast fra 2030, den britiske terskelen på 30 % i Plastic Packaging Tax, California SB 1053 og New Jersey Recycled Content Law for papirposer; New Yorks delstatslov om poser fastsetter ikke noe minimum. Påstander krever leverandørdokumentasjon eller sporbarhetsdokumentasjon for den oppgitte prosentandelen.
Se: guide til PPWR; regler for papirposer etter marked
Repulpbarhet (repulpability)
Repulpbarhet er papirs eller kartongs evne til å brytes ned i vann på et papirbruk slik at fibrene kan gjenvinnes, med belegg, filmer og lim som siles ut som reject. Den vurderes med laboratoriemetoder som Cepis harmoniserte testmetode eller PTS-RH 021, og lavere polymervekt, som med dispersjonsbarrierer, gir vanligvis bedre resultater enn PE-belegg. Dokumentasjon på repulpbarhet er en sentral input for resirkulerbarhet av belagt papiremballasje i dagens vurderinger og ventes å inngå i PPWR-kriteriene for design for resirkulering.
Se: barrierebelegg for papiremballasje; er fettett papir resirkulerbart eller komposterbart?
Tyskland, Østerrike og Nederland
Nasjonale EPR- og gjenbruksbegreper i de tre EU-markedene som ligger nærmest de fleste serveringskjeder. Detaljer finner du i emballasjeregler i Tyskland og Østerrike og emballasjeregler i Nederland.
Afvalbeheersbijdrage verpakkingen (NL; avgift for avfallshåndtering av emballasje)
Afvalbeheersbijdrage er den nederlandske avgiften per kilo for avfallshåndtering av emballasje som produsenter betaler til Verpact for å finansiere innsamling, sortering og resirkulering. Produsenter som bringer mer enn 50 000 kg emballasje i omsetning på det nederlandske markedet per år, melder inn hele mengden, med verdien av 50 000 kg trukket fra; engangsplastprodukter regnes fra første enhet og gir et tillegg per 1 000 gjenstander som inneholder plast. Satsen for 2026 for papir og kartong er EUR 0,017 per kg, uendret for 2027.
Se: emballasjeregler i Nederland
ARA (AT; Altstoff Recycling Austria)
ARA er et av de østerrikske innsamlings- og gjenvinningssystemene (Sammel- und Verwertungssysteme) som emballasje brakt i omsetning på det østerrikske markedet lisensieres gjennom etter Verpackungsverordnung 2014; Reclay er et annet. Den østerrikske merkeeieren, importøren eller, for serviceemballasje, den østerrikske tilvirkeren eller importøren av emballasjen, har vanligvis lisensen. Nasjonal gjennomføring av PPWRs EPR-del var ikke på plass per oktober 2026.
Se: emballasjeregler i Tyskland og Østerrike
Bevollmächtigter (DE/AT; autorisert representant)
En Bevollmächtigter er en autorisert representant etablert i Tyskland eller Østerrike som oppfyller EPR-pliktene for emballasje på vegne av et foretak uten etablering der. I Tyskland krever § 5 VerpackDG at utenlandske produsenter som leverer emballasje direkte til sluttbrukere, utpeker en før første levering; i Østerrike har utenlandske fjernsalgsvirksomheter som selger til private forbrukere vært pliktige til å utpeke en siden 1. januar 2023 (§ 16b Verpackungsverordnung), mens den frivillige muligheten i § 16a bare er åpen for leverandører etablert i en annen EU-medlemsstat.
Se: emballasjeregler i Tyskland og Østerrike
DIVID (DE; plattform for Einwegkunststofffonds)
DIVID er Umweltbundesamts nettplattform for Tysklands fond for engangsplast. Produsenter av avgiftspliktige engangsplastprodukter, vanligvis den første parten som bringer dem i omsetning på det tyske markedet, har vært pliktige til å registrere seg på DIVID siden 1. januar 2024 og rapportere mengder hvert år innen 15. mai.
Se: emballasjeregler i Tyskland og Østerrike
Dualt system (dual system; DE: duales System; Systembeteiligung)
Et dualt system er en lisensiert tysk returordning som produsenter må delta i (Systembeteiligung) og betale lisensavgifter til, før de bringer i omsetning emballasje som ender hos private sluttforbrukere. Deltakelsen er atskilt fra og kommer i tillegg til registrering i LUCID, og fortsetter under VerpackDG.
Se: emballasjeregler i Tyskland og Østerrike
Einwegkunststofffonds (DE; fond for engangsplast; EWKFondsG)
Einwegkunststofffondsgesetz er Tysklands lov om fond for engangsplast: produsenter av visse engangsplastprodukter registrerer seg på DIVID og betaler en årlig avgift per kilo, første gang belastet i 2025 på mengdene fra 2024, for eksempel EUR 0,177 per kg for matbeholdere og EUR 1,236 for drikkebegre. Avgiften belastes hele produktets vekt, så et pappbeger med PE-belegg avgiftsbelegges inkludert papiret, og siden 3. november 2025 er matbeholdere og innpakninger med mer enn 500 g mat utenfor virkeområdet.
Se: emballasjeregler i Tyskland og Østerrike
LUCID (DE; Verpackungsregister)
LUCID er Tysklands emballasjeregister, drevet av Zentrale Stelle Verpackungsregister (ZSVR). Registrering er obligatorisk, kan ikke delegeres og må foreligge før systemrelevant emballasje bringes i omsetning på det tyske markedet; den fortsetter under VerpackDG, og en restaurant eller kjede som er produsent av sin merkede serviceemballasje, registrerer seg selv.
Se: emballasjeregler i Tyskland og Østerrike
Mehrwegangebotspflicht (DE; plikt til å tilby gjenbrukbar emballasje; Mehrwegpflicht)
Mehrwegangebotspflicht har siden 1. januar 2023 krevd at tyske takeaway-steder tilbyr et gjenbrukbart alternativ til samme eller lavere pris når de fyller engangsemballasje av plast til mat eller engangsbegre av alle materialer; den er nå § 60 VerpackDG. Etter § 61 kan virksomheter med høyst fem ansatte totalt og 80 m² salgsareal i stedet fylle kundenes egne beholdere; ansatte telles for hele foretaket, så kjedeavdelinger kvalifiserer vanligvis ikke.
Se: emballasjeregler i Tyskland og Østerrike
Nederlandske regler for engangsbegre og -beholdere (Netherlands single-use cup and container rules; NL; wegwerpbekers en -bakjes)
Siden 1. januar 2024 har Nederland forbudt engangsbegre og matbeholdere som inneholder plast, inkludert pappbegre med PE-belegg, til servering på stedet, bortsett fra et snevert unntak basert på innsamling som håndheves av ILT. For takeaway siden 1. juli 2023 må utsalgssteder tilby et gjenbrukbart alternativ eller ta imot kundenes egne beholdere, og denne plikten fortsetter; to-go-tillegget skal avskaffes fra 1. januar 2027, men endringsforskriften var ennå ikke publisert per oktober 2026.
Se: emballasjeregler i Nederland; regler for pappbegre i Europa og Storbritannia
Forhåndslisensiering (pre-licensing; DE: Vorlizenzierung; Vorvertreiber)
Forhåndslisensiering er tysk praksis der en oppstrøms leverandør, Vorvertreiber, overtar deltakelsen i dualt system for ufylt serviceemballasje den leverer. Siden 12. august 2026 tillater § 7(2) VerpackDG det bare i to snevre tilfeller der nøytral emballasje kjøpt fra utlandet merkes eller endres i etterkant; det er ikke tilgjengelig for emballasje bestilt med kjøperens navn, logo eller merke, så en utenlandsk tilvirker kan ikke forhåndslisensiere en tysk kjedes merkede emballasje. Den opprinnelige produsenten må fortsatt registrere seg i LUCID.
Se: emballasjeregler i Tyskland og Østerrike
VerpackDG (DE; Verpackungsrecht-Durchführungsgesetz; tidligere VerpackG)
VerpackDG erstattet den tyske emballasjeloven (Verpackungsgesetz, VerpackG) fra 12. august 2026, kunngjort i BGBl. 2026 I Nr. 207, og organiserer tysk EPR rundt den direkte anvendelige PPWR. LUCID-registrering, deltakelse i dualt system, plikten til å tilby gjenbrukbar emballasje (§ 60) og forbudet mot lette plastbæreposer (§ 12(1)) fortsetter under den, med nye produsentregler for serviceemballasje.
Se: emballasjeregler i Tyskland og Østerrike
Verpact (NL; Stichting Afvalfonds Verpakkingen)
Verpact er den nederlandske produsentansvarsorganisasjonen for emballasje, tidligere kalt Afvalfonds Verpakkingen. Den krever inn avfallshåndteringsavgiften fra produsenter, hvis plikt er gjort obligatorisk ved at bransjeavtalen for 2023 til 2027 er erklært allmenngyldig, og siden 12. august 2026 anvender den PPWRs produsentdefinisjon. Årlige meldinger skal leveres før 1. april, og dokumentasjon oppbevares i sju år.
Se: emballasjeregler i Nederland
Verpackungsverordnung 2014 (AT; VVO)
Verpackungsverordnung 2014, endret i 2023, er Østerrikes emballasjeforskrift, der emballasje lisensieres gjennom innsamlings- og gjenvinningssystemer som ARA eller Reclay. Den fastsetter reglene om Bevollmächtigter for utenlandske fjernsalgsvirksomheter, mens Abfallwirtschaftsgesetz (AWG 2002) legger hovedplikten for serviceemballasje på dens østerrikske tilvirker eller importør og har forbudt plastbæreposer siden 1. januar 2020.
Se: emballasjeregler i Tyskland og Østerrike
Vollständigkeitserklärung (DE; fullstendighetserklæring)
Vollständigkeitserklärung er den årlige fullstendighetserklæringen, med frist 15. mai, der tyske produsenter rapporterer emballasjen de brakte i omsetning året før og hvordan den ble lisensiert; den verifiseres av en registrert sakkyndig eller revisor og leveres til ZSVR. Produsenter under de lovfestede grensene på 80 tonn glass, 50 tonn papir og kartong og 30 tonn andre materialer per år er unntatt med mindre ZSVR ber om en. Under VerpackDG ligger plikten i § 10 og går, i de snevre tilfellene med forhåndslisensiering, over til Vorvertreiber sammen med plikten til registrering og rapportering.
Se: emballasjeregler i Tyskland og Østerrike
ZSVR (DE; Zentrale Stelle Verpackungsregister)
ZSVR er det tyske sentralorganet for emballasjeregisteret: det driver LUCID, kontrollerer at produsenter registrerer seg og deltar i et dualt system, og publiserer veiledning om hvordan rollene etter VerpackDG og PPWR gjelder, inkludert sin veiledning fra 2026 om serviceemballasje. Kjøpere som er usikre på om de selv eller en leverandør er produsent, bør sjekke ZSVR-veiledningen først.
Storbritannia
Britiske regler om produsentansvar, avgifter og engangsplast, som varierer mellom de britiske landsdelene. Hele guiden er emballasjeregler i Storbritannia.
Assimilert regelverk for matkontakt (assimilated food-contact law; GB) og Windsor-rammeverket (NI)
Storbritannia (GB) beholdt EUs forordninger om matkontakt, 1935/2004, 2023/2006 og 10/2011, som assimilert lovgivning, mens Nord-Irland følger gjeldende EU-regler under Windsor-rammeverket. PPWR har også gjeldt for emballasje brakt i omsetning på det nordirske markedet siden 12. august 2026, bortsett fra bestemmelsene om gjenbruk, EPR og pantesystem, så en vare som leveres til både GB og NI bør spesifiseres etter EU-reglene.
Se: emballasjeregler i Storbritannia; samsvar for matkontaktemballasje
Avgift på bæreposer (carrier bag charge; UK)
Britiske avgifter på bæreposer varierer mellom landsdelene. England har en minsteavgift på 10p bare på bæreposer av engangsplast på 70 mikron eller mindre, uten avgift på papirposer; Skottland krever minst 10p og Wales minst 5p på engangsposer inkludert papir, og Nord-Irland krever 25p på nye bæreposer av alle materialer som selges for £5 eller mindre. Unntak, for eksempel for uemballert mat, varierer også mellom landsdelene.
Se: regler for papirposer etter marked
DMCC Act 2024 (UK; Digital Markets, Competition and Consumers Act)
Digital Markets, Competition and Consumers Act 2024 ga Competition and Markets Authority myndighet til, fra april 2025, å ilegge virksomheter bøter direkte for brudd på forbrukerlovgivningen, inkludert villedende miljøpåstander, opptil 10 % av global omsetning uten først å gå til domstolene. Den gjorde Green Claims Code fra veiledning til en praktisk håndhevingsrisiko for påstander på trykt emballasje.
Se: emballasjeregler i Storbritannia
Fiberbasert komposittmateriale (fibre-based composite, FBC; UK pEPR)
Fiberbasert komposittmateriale er en egen materialkategori i britisk pEPR for emballasje laget hovedsakelig av papir eller kartong med andre materialer bundet til seg, for eksempel begre med PE-belegg. Etter RAM vurderes en fiberbasert gjenstand med mer enn 5 % plast av massen som fiberbasert komposittmateriale i stedet for papir og kartong, og FBC har høyere avgifter per tonn enn papir og kartong.
Se: emballasjeregler i Storbritannia
Green Claims Code (UK; CMA)
Green Claims Code er veiledningen fra britiske Competition and Markets Authority som krever at miljøpåstander er sanne og nøyaktige, klare, fullstendige, rettferdige i sammenligninger, basert på hele livsløpet og dokumenterte. Siden april 2025 lar DMCC Act 2024 CMA ilegge virksomheter bøter direkte, opptil 10 % av global omsetning, for brudd på forbrukerlovgivningen.
Se: emballasjeregler i Storbritannia; påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
OPRL (On-Pack Recycling Label; UK)
OPRL er Storbritannias frivillige ordning for resirkuleringsmerking på emballasjen. Obligatorisk merking med «Recycle» og «Do not recycle» som var planlagt under pEPR, er fjernet fra forskriftene i påvente av samordning, uten dato per nå, så OPRL-merking er fortsatt frivillig og trykkfilene bør beholde plass til et fremtidig pålagt merke.
Se: emballasjeregler i Storbritannia
PackUK (UK; administrator av pEPR-ordningen)
PackUK er ordningsadministrator for britisk emballasje-EPR. Den beregner avgifter per tonn for hver materialkategori ut fra kostnaden ved å håndtere emballasjeavfall fra husholdninger, sender varsler om betalingsansvar til store produsenter og betaler lokale myndigheter. Per oktober 2026 planla den å sende bekreftede avgifter for år 2 (2026/27) sammen med de første varslene om betalingsansvar rundt slutten av november 2026.
Se: emballasjeregler i Storbritannia
pEPR (UK; britisk utvidet produsentansvar for emballasje)
pEPR er Storbritannias EPR-ordning for emballasje. En britisk-etablert virksomhet er pliktig produsent hvis omsetningen overstiger £1 million og den håndterer mer enn 25 tonn emballasje per år, og store produsenter (over £2 millioner og 50 tonn) betaler avgifter for avfallshåndtering, fakturert fra oktober 2025 og differensiert etter RAM-vurdering fra år 2 (2026/27). Aktivitetene omfatter import av pakkede varer og levering av ufylt emballasje; en tilvirker utenfor Storbritannia er ikke produsenten, det er den britiske importøren eller merkeeieren.
Se: emballasjeregler i Storbritannia
Plastic Packaging Tax (UK; PPT; plastemballasjeavgift)
Plastic Packaging Tax er en britisk avgift på plastemballasjekomponenter som inneholder mindre enn 30 % resirkulert plast, med sats £228,82 per tonn fra 1. april 2026. En komponent regnes som plast hvis plast er det tyngste materialet etter vekt, og tilvirkere og importører av 10 tonn eller mer plastemballasje i løpet av 12 måneder, fylt eller ufylt, må registrere seg hos HMRC. Fra 1. april 2027 regnes pre-consumer plast ikke lenger som resirkulert innhold.
Se: emballasjeregler i Storbritannia
PRN og PERN (UK; packaging recovery notes)
En PRN (packaging waste recovery note) er dokumentasjon utstedt av en akkreditert britisk gjenvinner på at en tonnasje emballasjeavfall er resirkulert; en PERN (packaging waste export recovery note) er tilsvarende utstedt av en akkreditert eksportør. Pliktige produsenter kjøper dem for å vise at de har oppfylt sine årlige resirkuleringsforpliktelser, et system som fortsetter ved siden av pEPR-avgiftene for avfallshåndtering, så PRN-priser er en egen kostnadslinje ved siden av PackUK-avgiftene.
Se: emballasjeregler i Storbritannia
RAM (UK; recyclability assessment methodology; grønn, gul, rød)
RAM er metoden som vurderer britisk husholdningsemballasje som grønn, gul (amber) eller rød for resirkulerbarhet, brukt fra år 2 av pEPR (2026/27) til å differensiere avgifter, der rød betaler mest for sitt materiale. PackUKs illustrative avgifter for år 2 for papir og kartong var £190, £210 og £250 per tonn for henholdsvis grønn, gul og rød; bekreftede avgifter var ikke publisert per oktober 2026. RAM v1.1 dekker rapporteringsårene 2025 og 2026, og RAM 2027 gjelder fra 1. januar 2027; begge vurderer fettett, silikonbehandlet og vokset papir som rødt.
Se: emballasjeregler i Storbritannia
Simpler Recycling (England)
Simpler Recycling er Englands reform av avfallsinnsamlingen. Siden 31. mars 2025 må virksomheter med 10 eller flere heltidsekvivalente ansatte kildesortere resirkulerbart avfall for innsamling; innsamling av plastfolie, opprinnelig planlagt innen 31. mars 2027, er utsatt til 2030 etter en kunngjøring fra Defra i juli 2026. For restauranter påvirker det avfallsstrømmer på kjøkken og i lager (back-of-house).
Se: emballasjeregler i Storbritannia
Forbud mot engangsplast (single-use plastics bans; UK: England, Skottland, Wales)
England har siden 1. oktober 2023 forbudt levering av bestikk, ballongpinner, rørepinner og matbeholdere og drikkebegre av polystyren av engangsplast, og begrenser tallerkener, boller og brett, inkludert plastbelagte papirvarianter; tallerkener, boller og brett som leveres til virksomheter, eller som er emballasje forhåndsfylt eller fylt ved serveringsdisken, er unntatt. Skottlands forbud har gjeldt siden 1. juni 2022 og Wales' siden 30. oktober 2023; ingen av dem dekker boller eller brett, og Wales' andre fase er utsatt.
Se: emballasjeregler i Storbritannia; skåler i papir og plast
USA
Føderal lovgivning om matkontakt, delstatlige emballasjelover og påstandsregler. Hele guiden er regler for emballasje til serveringsbransjen i USA.
21 CFR Parts 174-178 (USA; FDAs forskrifter om indirekte tilsetningsstoffer i mat)
21 CFR Parts 174 til 178 er FDAs forskrifter som lister stoffer som er tillatt i matkontaktmaterialer, de såkalte indirekte tilsetningsstoffene i mat: Part 175 dekker lim og beleggkomponenter, Part 176 komponenter i papir og kartong, Part 177 polymerer som polyetylen og Part 178 hjelpestoffer og sanitetsmidler. Et matkontaktstoff trenger en oppføring her, GRAS-status, en prior sanction eller en gyldig Food Contact Notification for den tiltenkte bruken.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
21 CFR 176.170 og 176.180 (USA; papir og kartong)
21 CFR 176.170 lister stoffer som er tillatt som komponenter i papir og kartong i kontakt med vandige og fete matvarer, med ekstraksjonsgrenser og bruksvilkår etter matvaretype og temperatur; burgerinnpakninger, pizzaesker, begre og suppebeholdere vurderes vanligvis etter den. 21 CFR 176.180 dekker papir og kartong i kontakt med tørr mat, for eksempel bakeriposer til tørre varer.
Se: regler for emballasje til serveringsbransjen i USA
ASTM D6400 og D6868 (USA; standarder for komposterbarhet)
ASTM D6400 er den amerikanske spesifikasjonen for plast utformet for kompostering i kommunale eller industrielle anlegg, og ASTM D6868 dekker biologisk nedbrytbare plastbelegg eller -lag på papir og andre komposterbare underlag, den som er relevant for papir med PLA- eller dispersjonsbelegg. Sertifiseringsorganer som BPI tester mot dem, og California og andre delstater knytter merking som komposterbar til dem.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
BPI (Biodegradable Products Institute; USA)
BPI er den viktigste nordamerikanske sertifisereren av komposterbare produkter og emballasje, og tester mot ASTM D6400 og D6868. Siden 1. januar 2020 har den krevd at ingen fluorerte kjemikalier er tilsatt med hensikt, og høyst 100 ppm totalt organisk fluor, noe som knytter sertifisering som komposterbar til PFAS-fri konstruksjon.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
California AB 1201 (USA-CA; merking som komposterbar)
California AB 1201 setter regler for merking av produkter som «compostable» eller «home compostable». Fra 1. januar 2026 må slike produkter også være tillatte innsatsstoffer under USDAs National Organic Program; CalRecycle forlenget dette til 30. juni 2027 for produkter som inneholder syntetiske stoffer som PLA eller PHA og som ellers oppfyller reglene, med en eventuell fornyelse begrenset til 1. januar 2031, så gjeldende stilling bør kontrolleres før trykking.
Se: regler for emballasje til serveringsbransjen i USA
California SB 54 (USA-CA; EPR for emballasje)
California SB 54 er Californias EPR-lov for emballasje, der produsenter, vanligvis merkeeiere, eller importøren eller distributøren der merket ikke har tilstedeværelse i USA, må bli med i en produsentansvarsorganisasjon og finansiere delstatens emballasjeprogram. Circular Action Alliance fungerer som PRO; påstander om resirkulerbarhet begrenses separat av SB 343.
Se: regler for emballasje til serveringsbransjen i USA
California SB 343 (USA-CA; påstander om resirkulerbarhet)
California SB 343 begrenser bruken av pilsymbolet for resirkulering (chasing arrows) og påstander om «recyclable» på emballasje som ikke oppfyller delstatens kriterier for resirkulerbarhet. Begrensningene skulle gjelde fra 4. oktober 2026, men 14. juli 2026 ga en føderal domstol en midlertidig kjennelse mot at delstaten håndhever den overfor noen virksomhet mens en konstitusjonell utfordring pågår, så statusen bør kontrolleres før trykking.
Se: regler for emballasje til serveringsbransjen i USA
California SB 1053 (USA-CA; bæreposer)
California SB 1053 forbyr plastbæreposer i omfattede butikker, det vil si større dagligvarebutikker, store butikker med apotek og lisensierte nærbutikker, food marts og alkoholbutikker, fra 1. januar 2026; restauranter er ikke omfattede butikker. Resirkulerte papirbæreposer må kunne leveres inn i kommunal innsamling ved fortauskanten (curbside recycling), ha tilvirkerens navn, produksjonsland og prosentandel post-consumer innhold, selges for minst 10 cent og inneholde minst 50 % post-consumer innhold fra 1. januar 2028, uten mellomliggende prosentandel for 2026 og 2027.
Se: regler for papirposer etter marked
Circular Action Alliance (CAA; USA)
Circular Action Alliance er produsentansvarsorganisasjonen som opptrer for produsenter i de fleste amerikanske delstater med EPR-lover for emballasje, inkludert Oregon, der programmet har vært i drift siden juli 2025. Produsenter registrerer seg og rapporterer gjennom CAA i hver delstat der emballasjen når forbrukerne.
Se: regler for emballasje til serveringsbransjen i USA
FDA (US Food and Drug Administration)
FDA regulerer matkontaktmaterialer i USA etter Federal Food, Drug, and Cosmetic Act. Den godkjenner, sertifiserer eller registrerer ikke ferdig emballasje eller emballasjefabrikker; samsvar vises stoff for stoff mot CFR, GRAS-status, prior sanctions eller Food Contact Notifications, vanligvis i en leverandørs letter of guaranty. 28. februar 2024 kunngjorde den at PFAS-midler for fettbestandighet ikke lenger selges for bruk i matkontakt i USA.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
Food Contact Notification (FCN; USA)
En Food Contact Notification (FCN) er FDAs forhåndsmeldingsvei for nye matkontaktstoffer. En gyldig FCN gjelder bare stoffet til den som sendte meldingen, slik denne produserer det, og kundene som bruker nettopp det stoffet, ikke lignende stoffer fra andre produsenter, så en leverandør som viser til en FCN bør si hvem sin melding det gjelder. I januar 2025 fastslo FDA at 35 PFAS-FCN-er ikke lenger var gyldige.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
FTC Green Guides (USA; 16 CFR Part 260)
FTC Green Guides (16 CFR Part 260, 2012) er den amerikanske Federal Trade Commissions veiledning om miljøpåstander i markedsføring, under revisjon siden desember 2022, men fortsatt gjeldende per oktober 2026. En ukvalifisert påstand om resirkulerbarhet krever at gjenvinningsanlegg er tilgjengelige for et betydelig flertall, 60 %, av forbrukerne eller lokalsamfunnene der varen selges; ellers må påstanden kvalifiseres.
Se: påstander om resirkulerbarhet, komposterbarhet og nedbrytbarhet
GRAS (generally recognised as safe; USA)
GRAS-status betyr at et stoff er allment anerkjent av kvalifiserte eksperter som trygt for sin tiltenkte bruk, noe som fritar det fra godkjenning som tilsetningsstoff etter amerikansk lov. Et GRAS-stoff kan være rettslig grunnlag for bruk i emballasje til matkontakt, men bare for bruken og vilkårene GRAS-vurderingen bygger på.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
Letter of guaranty (USA; FDA-samsvarserklæring)
En letter of guaranty er den amerikanske leverandørens skriftlige erklæring om at et matkontaktmateriale oppfyller gjeldende FDA-forskrifter, med angivelse av ferdig produkt, komponenter, CFR-seksjonene eller andre rettslige grunnlag som er lagt til grunn, og matvaretypene og temperaturene som er dekket. Den er det amerikanske motstykket til EUs samsvarserklæring for matkontakt, og importører trenger vanligvis en fra tilvirkeren.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
New Jersey Recycled Content Law (USA-NJ; papirbæreposer)
New Jerseys Recycled Content Law har siden 18. januar 2024 krevd at papirbæreposer som selges i delstaten, inneholder minst 40 % post-consumer resirkulert innhold, eller 20 % for poser laget for å romme 8 lb eller mindre, med plikten på posetilvirkeren. Den er atskilt fra New Jerseys poselov fra 2022, som forbyr plastbæreposer i butikker og serveringsvirksomheter og papirbæreposer i dagligvarebutikker på 2 500 sq ft eller mer.
Se: regler for papirposer etter marked
Prior sanction (USA)
En prior sanction er en godkjenning FDA eller det amerikanske landbruksdepartementet ga for en bestemt bruk av et stoff før Food Additives Amendment fra 1958. Den er fortsatt et gyldig rettslig grunnlag for den bruken i matkontaktmaterialer, men bare for det nøyaktige stoffet og den bruken som er godkjent.
Se: samsvar for matkontaktemballasje
Delstatlige EPR-lover for emballasje (state packaging EPR laws; USA)
Minst sju amerikanske delstater har EPR-lover for emballasje: California (SB 54), Oregon (programmet i drift fra juli 2025), Colorado (produsentfakturaer i 2026), Maine, Minnesota, Maryland og Washington. Produsenten er vanligvis merkeeieren, eller importøren eller distributøren hvis merket ikke har tilstedeværelse i USA, og hver delstat fastsetter egne regler for registrering, rapportering, avgifter og små produsenter.
Se: regler for emballasje til serveringsbransjen i USA
Delstatlige PFAS-forbud for matemballasje (state PFAS food packaging bans; USA)
Mange amerikanske delstater forbyr med hensikt tilsatt PFAS i matemballasje, blant dem New York (31. desember 2022), California under AB 1200 (1. januar 2023), Washington (trinnvis 2023 og 2024), Vermont (1. juli 2023), Connecticut (31. desember 2023), Colorado, Maryland og Minnesota (1. januar 2024), Hawaii (31. desember 2024), Rhode Island og Oregon (1. januar 2025) og Maine (25. mai 2026, ni typer plantefiberemballasje). Det praktiske nasjonale utgangspunktet er ingen med hensikt tilsatt PFAS, ofte screenet med en terskel for totalt organisk fluor på omtrent 100 ppm.
Toll, opprinnelse og Incoterms
Ordforråd for klassifisering, opprinnelse, toll og handelsvilkår for importert emballasje, med ordningene EU-Tyrkia og Storbritannia-Tyrkia som praktiske eksempler. Hele guiden er innkjøp av emballasje fra Tyrkia.
A.TR-sertifikat (A.TR movement certificate; EU-Tyrkia)
En A.TR er varebevegelsessertifikatet som dokumenterer at varer er i fri omsetning i tollunionen mellom EU og Tyrkia, slik at industrivarer som papiremballasje (HS 48) og plastposer og ståposer (HS 3923) kan føres inn i EU uten toll. Det er ikke et sertifikat for preferanseopprinnelse, det brukes ikke ved import til Storbritannia, og importmva. må fortsatt betales; uten gyldig A.TR ved import kan det belastes toll inntil en fremlegges.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
CBAM (EU; Carbon Border Adjustment Mechanism; karbongrensejusteringsmekanisme)
CBAM er EUs mekanisme som setter en karbonpris på import av visse karbonintensive varer, som jern og stål, sement, gjødsel og aluminium. Papir- og plastemballasje er ikke omfattet, men aluminiumsprodukter som folie faller innenfor virkeområdet.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
CFR (Cost and Freight; Incoterm)
CFR er en Incoterm som bare gjelder sjøtransport, der selgeren klarerer varene for eksport og betaler frakt til oppgitt bestemmelseshavn, men risikoen går over til kjøperen når varene er lastet om bord på fartøyet i utskipingshavnen. Det er CIF uten selgerens plikt til forsikring, så kjøperen bør ordne lastforsikring fra lasting.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
CIF (Cost, Insurance and Freight; Incoterm)
CIF er en Incoterm som bare gjelder sjøtransport, der selgeren betaler frakt og minimumsdekning for forsikring til oppgitt bestemmelseshavn, men risikoen går over til kjøperen når varene er lastet om bord på fartøyet i utskipingshavnen. Kjøperen håndterer importklarering, toll og mva., og bør kontrollere om minimumsdekningen er tilstrekkelig for lastens verdi.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
CIP (Carriage and Insurance Paid To; Incoterm)
CIP er en Incoterm for alle transportformer der selgeren betaler transport og forsikring til et oppgitt bestemmelsessted, men risikoen går over til kjøperen når varene er overlevert til første transportør. Etter Incoterms 2020 må selgeren gi bredere forsikringsdekning under CIP enn under CIF, noe som gjør CIP til det multimodale alternativet for containerisert last som overleveres i innlandet.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
CN-kode (CN code; EUs kombinerte nomenklatur; DE: Zolltarifnummer)
CN-koden er EUs åttesifrede tollklassifisering, bygget på den sekssifrede HS-koden; EUs TARIC-database utvider den til ti sifre for importtiltak og brukes i importdeklarasjoner. Esker og poser av papir faller hovedsakelig under posisjon 4819 og plastposer og ståposer under 3923, og koden styrer toll, statistikk og eventuelle produktspesifikke importtiltak.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
Opprinnelsesmerking (country-of-origin marking; USA; 19 CFR Part 134)
Etter 19 CFR Part 134 må varer som importeres til USA, eller i noen tilfeller deres ytteremballasje, merkes med opprinnelsesland på engelsk, lesbart og varig. Nøyaktig merking og skrivemåte, for eksempel for varer produsert i Tyrkia, bør avtales med tollagenten før kartongene trykkes.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
CPT (Carriage Paid To; Incoterm)
CPT er en Incoterm for alle transportformer der selgeren betaler transport til et oppgitt bestemmelsessted, men risikoen går over til kjøperen når varene er overlevert til første transportør. Den passer containerisert last som overleveres ved et innlandsdepot bedre enn CFR, og kjøperen ordner forsikring.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
Tollgaranti (customs bond; USA)
En tollgaranti er en finansiell garanti, utstedt av en garantist og stilt overfor US Customs and Border Protection, for at importøren vil betale skyldig toll, avgifter og bøter. Den kreves for formelle innførsler og kan være en garanti for én enkelt innførsel eller en løpende garanti som dekker et års import.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
Tollunion (customs union; EU-Tyrkia; vedtak 1/95)
En tollunion er en ordning der medlemmene fjerner toll seg imellom og anvender en felles ytre tollsats. Tollunionen mellom EU og Tyrkia, opprettet ved assosiasjonsrådets vedtak 1/95, lar industrivarer i fri omsetning bevege seg mellom Tyrkia og EU uten toll når de følges av en A.TR; den fjerner ikke importmva. og gjelder ikke for handel med Storbritannia.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
DAP (Delivered at Place; Incoterm)
DAP er en Incoterm der selgeren ordner transport til et oppgitt bestemmelsessted og bærer risikoen til varene ankommer klare for lossing der, mens kjøperen losser og håndterer importklarering, toll og mva. Den er vanlig for veifrakt fra Tyrkia til lagre i EU.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
DDP (Delivered Duty Paid; Incoterm)
DDP er Incoterm der selgeren leverer til oppgitt bestemmelsessted og også håndterer importklarering, toll og mva. Den krever at selgeren opptrer som importør, noe som kan bety mva.-registrering i EU-landet leveransen går til eller en ordning med ikke-bosatt importør i USA, så det bør bekreftes skriftlig hva prisen omfatter.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
De minimis (amerikansk toll)
De minimis er verditerskelen der importerte varer med lavere verdi føres inn uten toll og med forenklede formaliteter. I USA er den tollfrie behandlingen av pakker med lav verdi suspendert, så selv små prøvesendinger av emballasje kan utløse toll og innførselsformaliteter.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
DPU (Delivered at Place Unloaded; Incoterm)
DPU er en Incoterm der selgeren leverer og losser varene på et oppgitt bestemmelsessted og bærer risikoen til de er losset, mens kjøperen håndterer importklarering, toll og mva. Den erstattet DAT i Incoterms 2020 og er den eneste regelen som gjør selgeren ansvarlig for lossing.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
EORI-nummer (EORI number; EU/UK)
Et EORI-nummer (Economic Operators Registration and Identification) identifiserer en virksomhet overfor tollmyndighetene i EU eller Storbritannia og må oppgis i import- og eksportdeklarasjoner. En importør av emballasje trenger ett før første forsendelse; GB bruker egne EORI-numre, atskilt fra EUs.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
EUR.1-varesertifikat (EUR.1 movement certificate)
Et EUR.1 er et varesertifikat som dokumenterer preferanseopprinnelsen til varer under en frihandelsavtale, utstedt av tollmyndighetene eller handelskammeret i eksportlandet. For britisk import fra Tyrkia under frihandelsavtalen mellom Storbritannia og Tyrkia er det ett av to godkjente opprinnelsesbevis, det andre er en opprinnelseserklæring på fakturaen.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
EXW (Ex Works; Incoterm)
EXW er Incoterm der kjøperen overtar kostnad og risiko hos selgeren, før lasting, og er ansvarlig for eksportklarering i selgerens land. Fordi utenlandske kjøpere ofte ikke er satt opp til å klarere eksport der, gir FCA hos selgeren vanligvis samme resultat med færre problemer.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
FCA (Free Carrier; Incoterm)
FCA er Incoterm der selgeren klarerer varene for eksport og overleverer dem til kjøperens transportør på et oppgitt sted, hvor risikoen går over til kjøperen. Den passer container- og veisendinger bedre enn FOB når varene overleveres før de lastes om bord på et skip.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
FOB (Free On Board; Incoterm)
FOB er en Incoterm som bare gjelder sjøtransport, der selgeren klarerer varene for eksport og bærer risikoen til de er lastet om bord på fartøyet i oppgitt utskipingshavn. Kjøperen betaler hovedfrakt, forsikring og alle importkostnader; for containere som overleveres på en terminal passer FCA risikoovergangen bedre, selv om FOB fortsatt er mye brukt.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
HS-kode (HS code; Harmonized System; USA: HTS-kode)
En HS-kode er den sekssifrede produktklassifiseringen i Verdens tollorganisasjons Harmonized System, brukt av nesten alle tollmyndigheter og utvidet nasjonalt som CN-kode i EU, varekode (commodity code) i Storbritannia og HTS-kode i USA. Papiremballasje faller hovedsakelig i kapittel 48 og plastposer og ståposer i posisjon 3923; koden bestemmer toll, dokumentasjon og handelsstatistikk.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
HTS-kode (HTS code; USA; Harmonized Tariff Schedule)
HTS-koden er den tisifrede amerikanske klassifiseringen i Harmonized Tariff Schedule, vedlikeholdt av US International Trade Commission. Trykt emballasje faller vanligvis under 4819 for esker og poser, 4823.69 for pappbegre, 4811 og 4806 for belagt og fettett papir og 3923 for plastposer og ståposer; fordi tilleggstoll har endret seg flere ganger siden 2025, må gjeldende sats kontrolleres på hts.usitc.gov og hos en lisensiert tollagent på bestillingstidspunktet.
Se: regler for emballasje til serveringsbransjen i USA
Merverdiavgift ved import (import VAT; DE: Einfuhrumsatzsteuer; NL: invoer-btw)
Importmva. er merverdiavgift som belastes når varer føres inn i et land, atskilt fra toll: for eksempel 19 % i Tyskland, 20 % i Østerrike og Storbritannia og 21 % i Nederland. Mva.-registrerte virksomheter kan vanligvis kreve den tilbake, men den påvirker likviditeten; i Nederland lar en artikkel 23-tillatelse importører utsette den til mva.-oppgaven i stedet for å betale ved grensen.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
Importør som er ansvarlig (importer of record, IOR; USA)
Importøren som er ansvarlig (IOR) er parten som juridisk er ansvarlig for innførselsdeklarasjonen, toll, tollgaranti, Importer Security Filing, opprinnelsesmerking og oppbevaring av dokumenter, vanligvis kjøperen eller dens utpekte part ved import til USA. Den er ofte også EPR-produsenten når merket ikke har tilstedeværelse i USA, og under DDP-vilkår må selgeren ta rollen.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
Incoterms 2020 (ICCs handelsvilkår)
Incoterms 2020 er Det internasjonale handelskammerets elleve standardregler for handel som definerer hvor selgerens kostnader, risiko og tollplikter slutter og kjøperens begynner: EXW, FCA, CPT, CIP, DAP, DPU og DDP for alle transportformer, og FAS, FOB, CFR og CIF bare for sjøtransport og innlands vannvei. Regelen og det oppgitte stedet bør fastsettes i hvert pristilbud, og tilbud fra ulike land bør sammenlignes på samme vilkår.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia; kostnadsdrivere i emballasje
ISF (Importer Security Filing; 10+2; USA)
ISF, kjent som 10+2, er det amerikanske kravet om at importøren leverer ti datafelt, og transportøren to, før sjølast lastes i utenlandsk havn. Sene, uriktige eller manglende innleveringer kan sanksjoneres, så leverandørens forsendelsesdata bør nå importøren eller tollagenten før containeren lastes.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
Opprinnelseserklæring (origin declaration; godkjent eksportør)
En opprinnelseserklæring er en erklæring om preferanseopprinnelse gitt av eksportøren på handelsfakturaen eller et annet handelsdokument under en frihandelsavtale som avtalen mellom Storbritannia og Tyrkia. Over en verditerskel, omtrent €6 000 per sending under den avtalen, trenger eksportøren status som godkjent eksportør; under den kan enhver eksportør gi erklæringen.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
Preferanseopprinnelse (preferential origin; opprinnelsesregler)
Preferanseopprinnelse er statusen som kvalifiserer varer for redusert eller null toll under en frihandelsavtale. Den avhenger av at avtalens produktspesifikke opprinnelsesregler er oppfylt, for eksempel et krav om endring av tolltariffposisjon eller en maksimal andel ikke-opprinnelsesmateriale, og må støttes av opprinnelsesbevis; emballasje som er videreforedlet fra importert papir eller folie, kvalifiserer ikke nødvendigvis. Ikke-preferanseopprinnelse, «made in»-landet for merking og handelstiltak, er et eget begrep.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
Frihandelsavtalen mellom Storbritannia og Tyrkia (UK-Türkiye Free Trade Agreement, UK-Türkiye FTA)
Frihandelsavtalen mellom Storbritannia og Tyrkia har regulert handelen mellom de to landene siden 1. januar 2021. I motsetning til tollunionen mellom EU og Tyrkia avhenger de reduserte eller fjernede tollsatsene av at varene oppfyller produktspesifikke opprinnelsesregler, med et EUR.1 eller en opprinnelseserklæring; kan opprinnelsen ikke dokumenteres, gjelder satsen i UK Global Tariff, og britisk importmva. på 20 % kommer i tillegg.
Frakt, paller og transport
Lasteenheter, fraktdokumenter og mål som bestemmer totalkostnaden frem til lager. Palletering er dekket i innkjøp av emballasje fra Tyrkia og dimensjonering av transportesker i størrelser på forsendelsesesker.
Konnossement (bill of lading, B/L; DE: Konnossement; NL: cognossement)
Et konnossement er dokumentet en sjøtransportør utsteder, som fungerer som kvittering for godset, bevis for fraktavtalen og, når det utstedes som omsetningsdokument i original, et dokument som kreves for å utlevere lasten. Et sjøfraktbrev (sea waybill) er et ikke-omsettelig alternativ som brukes når ingen overføring av eiendomsrett er nødvendig.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
Kubikkmeter (CBM)
CBM er kubikkmeter, enheten som brukes til å måle fraktvolum. Sjøfrakt for deler av en container (LCL) belastes vanligvis per CBM eller per tonn, avhengig av hva som er størst, og en 20 fots container rommer omtrent 33 m³ innvendig, en 40 fots omtrent 67 m³ og en 40 fots high-cube omtrent 76 m³, selv om brukbart volum er lavere når det tas hensyn til paller og stabling.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
CMR-fraktbrev (CMR consignment note)
CMR-fraktbrevet er standard fraktdokument for veitransport under konvensjonen om fraktavtaler ved internasjonal godstransport på vei, brukt ved lastebilsendinger som fra Tyrkia til lagre i EU. Det angir godset, avsenderen, transportøren og mottakeren og signeres ved henting og levering, så skade eller mangel bør noteres på det ved lossing.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
Volumvekt (dimensional weight, DIM weight; volumetric weight)
Volumvekt er den fakturerbare vekten transportører beregner ut fra en pakkes volum, lengde × bredde × høyde delt på en divisor, og som belastes når den overstiger den faktiske vekten. USPS endret 12. juli 2026 divisoren fra 166 til 139 kubikktommer per pund for pakker over én kubikkfot, og internasjonale ekspresstjenester bruker vanligvis 5 000 cm³ per kg, så overdimensjonerte forsendelsesesker koster mer å sende, i tillegg til at de bryter PPWRs regel om tomrom fra 2030.
Se: størrelser på forsendelsesesker
Europall (Euro pallet; EUR/EPAL; 1200 × 800 mm; DE: Europalette)
Europallen er den europeiske standardpallen av tre, med mål 1200 × 800 mm, laget og merket etter EPAL-regler eller tilsvarende. Det går 33 i ett lag på en 13,6 m trailer, noe som gjør den til standarden for veifrakt fra Tyrkia til EU; en 40 fots container tar vanligvis omtrent 23 til 25 per nivå avhengig av mønster.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
FCL og LCL (full og delt containerlast; vei: FTL og LTL)
FCL (full container load) betyr at avsenderen booker en hel container, mens LCL (less than container load) samler flere avsenderes last i én container og belaster per CBM eller tonn. LCL passer mindre bestillinger, men gir mer håndtering på konsoliderings- og dekonsolideringslagre; på veifrakt er tilsvarende FTL (full lastebil) og LTL (delparti).
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
GMA-pall (GMA pallet; USA; 48 × 40 in)
GMA-pallen, oppkalt etter den tidligere amerikanske Grocery Manufacturers Association, er den amerikanske standardpallen på 48 × 40 tommer, omtrent 1219 × 1016 mm. Amerikanske lagre og reoler er bygget rundt den, så forsendelser til amerikanske distribusjonssentre bør palleteres på 48 × 40 in; vanligvis går omtrent 10 i en 20 fots og 20 i en 40 fots container.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
ISPM 15 (standard for trepakkemateriale)
ISPM 15 er standarden fra International Plant Protection Convention som krever at trepakkemateriale i internasjonal handel, som paller og kasser, behandles mot skadedyr, vanligvis ved varmebehandling til en kjernetemperatur på 56 °C i 30 minutter, og merkes med IPPC-symbol, landskode, produsentnummer og behandlingskode (HT for varmebehandling). Bearbeidet tre som kryssfiner og paller av presstre er unntatt, og krav i bestemmelseslandet bør bekreftes med speditøren.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
Landed cost (totalkostnad frem til mottakers lager)
Landed cost er den totale kostnaden ved å få emballasjen til kjøperens lager: fabrikkpris pluss frakt, forsikring, toll, ikke-refunderbare avgifter, klarerings- og agentgebyrer, havne- og håndteringsgebyrer og innlandsleveranse. Fordi frakt belastes per pallplass, trailer eller container, flytter antall enheter per pall ofte landed cost per tusen like mye som fabrikkprisen.
Se: kostnadsdrivere i emballasje; innkjøp av emballasje fra Tyrkia
TEU (twenty-foot equivalent unit)
En TEU er standardenheten for containerkapasitet og tilsvarer én 20 fots container; en 40 fots container teller som to TEU (FEU). Rederier og havner oppgir kapasitet og enkelte satser i TEU, mens emballasjekjøpere vanligvis booker etter containertype: 20 fots, 40 fots eller 40 fots high-cube, den siste omtrent 30 cm høyere og nyttig for lette, voluminøse varer som begre stablet i hverandre.
Se: innkjøp av emballasje fra Tyrkia
Britisk standardpall (UK standard pallet; 1200 × 1000 mm; ISO-industripall)
Den britiske standardpallen måler 1200 × 1000 mm og brukes også i deler av kontinentaleuropa som ISO-industripall. Det går 26 på en 13,6 m trailer og omtrent 20 til 21 per nivå i en 40 fots container, og britiske distribusjonssentre forventer ofte den, så pallstørrelsen bør avtales før produksjon.
Neste steg: bruk begrepene i spesifikasjonen din
De fleste av disse termene tilsvarer en linje i en emballasjespesifikasjon eller en tilbudsforespørsel: leveringsland og hvem som er tilvirker, importør og produsent i hvert; vilkår for matkontakt og dokumentene som kreves; dokumentasjon på PFAS og resirkulert innhold; påstander og merker som skal trykkes; Incoterm, oppgitt sted, pallstandard og opprinnelsesbevis. Guiden til tilbudsforespørsel for emballasje gir hele sjekklisten, og for kjøperens syn på kostnadssiden, se kostnadsdrivere i emballasje.
9 Packaging er en Istanbul-basert produsent og eksportør av trykt emballasje til bedriftskunder, med erfaring fra levering til hurtigmat- og kjedebaserte serveringsvirksomheter. Hvis en term i en samsvarsforespørsel, et leverandørdokument eller et eksportpristilbud er uklar, send den sammen med henvendelsen din via kontaktsiden vår; dokumentene og dataene som følger med hver vare, avtales ved pristilbud og teknisk gjennomgang.