Resirkulerbare poser i monomateriale og PPWR

Hvorfor er de fleste konvensjonelle poser vanskelige å resirkulere?

Konvensjonelle laminater binder sammen ulike polymerer og materialer, typisk PET med PE, noen ganger med aluminiumsfolie eller et papirlag. Disse lagene kan ikke skilles på en økonomisk måte i mekanisk resirkulering, og i en strøm av polyolefinfilm virker PET og folie som forurensning. Resultatet er at de fleste blandede laminater ender i energigjenvinning i stedet for å bli resirkulert til ny film.

Mekanisk resirkulering av fleksibel emballasje fungerer best når hele posen tilhører én polymerfamilie, helst polyetylen (PE) eller polypropylen (PP), slik at den kan sorteres, vaskes og ekstruderes på nytt til resirkulat av brukbar kvalitet. Det er logikken bak posen i monomateriale.

Hva er en pose i monomateriale?

En pose i monomateriale er hovedsakelig bygget opp av én polymerfamilie i alle komponentene: ytterfilm, forseglingslag, zip-lås og ventil. «Hovedsakelig» er viktig: trykkfarger, lim, tynne barrierelag og belegg forekommer i små mengder, og retningslinjer for design for resirkulering (for eksempel de som utgis av bransjeorganisasjoner som RecyClass og CEFLEX) fastsetter hvor mye av dette som tolereres.

BOPP/CPP, et vanlig laminat for snacks og konfekt, er allerede en mono-PP-struktur. Det den mangler, er oksygenbarriere, og derfor brukes belagt eller metallisert BOPP når holdbarheten krever det.

Mono-PE eller mono-PP: hva bør du velge?

Velg mono-PE når de viktigste hensynene er forseglingsstyrke, fleksibilitet og tilgang til de mest innsamlede strømmene av fleksibel film i Europa. Velg mono-PP når du trenger mer varmebestandighet, stivhet og klarhet, eller allerede kjører BOPP-baserte poser. Begge krever at barriere tilføres med omhu, og begge krever prøvekjøringer på din fyllelinje.

Regn med disse kompromissene i videreforedlingen når du går over fra PET/PE:

• Hastigheten ved posetilvirkning og fylling må kanskje justeres, fordi forseglingsvinduet er smalere og ytterfilmen mykner nærmere forseglingstemperaturen.
• Stivhet og stå-utseende kan avvike; tykkelse og format må kanskje endres.
• Matte og blanke effekter oppnås med lakk i stedet for at man kan stole på PETs naturlige glans.
• Enkelte funksjoner (laserskåring, visse zip-låser og ventiler) krever versjoner i monomateriale.

Hvordan tilføres barriere uten å ødelegge resirkulerbarheten?

Barriere i poser i monomateriale kommer fra svært tynne funksjonelle lag som resirkuleringsprosessene tåler i små andeler. De viktigste alternativene er EVOH, metallisering og transparente oksidbelegg, og alle har begrensninger.

• EVOH: en utmerket oksygenbarriere når den er tørr, koekstrudert inne i PE-lag. Barrieren svekkes ved høy luftfuktighet, og retningslinjene for design aksepterer vanligvis bare en liten andel EVOH i hele strukturen, ofte sammen med et kompatibiliseringsmiddel.
• Metallisering: et dampavsatt aluminiumslag, langt tynnere enn folie, som i retningslinjene vanligvis regnes som forenlig med polyolefinresirkulering. Det gir høy barriere mot oksygen, fuktighet og lys, men ingen gjennomsiktighet.
• AlOx- og SiOx-belegg: transparente og svært tynne, og gir moderat til høy barriere med bevart klarhet. De kan sprekke hvis filmen strekkes for mye eller bøyes kraftig.
• Barrierebelegg (for eksempel PVOH-baserte): brukes på enkelte PE- og PP-filmer; ytelsen avhenger av fuktighet og det aktuelle systemet.

Lag av folie, PET og PA tar posen ut av monomaterialekonseptet. For kaffe og andre svært oksygenfølsomme produkter er det egentlige spørsmålet om en høybarrierestruktur i monomateriale kan oppnå den nødvendige holdbarheten. Det må dokumenteres med holdbarhetstesting, ikke antas. Se laminatstrukturer og barriereegenskaper for poser for informasjon om testing av OTR og WVTR.

Hva krever PPWR av poser, og når?

Forordning (EU) 2025/40, PPWR, trådte i kraft 11. februar 2025 og har gjeldt generelt fra 12. august 2026. For fleksible poser er hovedkravene resirkulerbarhetsklasser fra 2030, minimum resirkulert innhold i plastemballasje tidligst fra 2030 og harmoniserte sorteringsmerker senere i tiåret.

Siden kriteriene for klassifisering fortsatt utvikles, kan ingen leverandør i dag med rette love at en gitt pose blir «klasse A». Det som kan sies, er at poser i mono-PE eller mono-PP som er bygget etter gjeldende retningslinjer for design for resirkulering, er strukturene bransjen forventer vil få god klasse, mens blandede laminater ventes å få problemer.

Utfordringen med resirkulert innhold i matposer

Målet på 10 % for kontaktfølsom plastemballasje som ikke er PET, er lavere enn for annen plastemballasje, men vanskeligere å nå enn tallet tilsier. Mekanisk resirkulerte polyolefiner som egner seg for direkte matkontakt, er det lite av, og reglene for matkontakt for resirkulert plast er strenge. Alternativer som diskuteres i bransjen, er kjemisk resirkulert polymer tildelt gjennom massebalanseordninger, og resirkulert materiale i lag som ikke er i kontakt med maten. Metodene for å beregne og verifisere resirkulert innhold fastsettes i gjennomføringsregelverk, så behandle enhver konkret løsning som foreløpig og bekreft den med din rådgiver for regelverksetterlevelse.

Hvem har ansvaret for pliktene?

Under PPWR er produsenten den som har emballasje utformet eller produsert under eget navn eller varemerke, noe som for poser med eget trykk vanligvis er merkevareeieren. Produsentene har den tekniske dokumentasjonen og EU-samsvarserklæringen; importørene kontrollerer den. Registrering og avgifter under produsentansvaret (EPR) ligger hos produsenten i hver medlemsstat, vanligvis virksomheten som bringer emballasjen i omsetning på det markedet. Pliktene avhenger av din rolle og bør bekreftes med ansvarlig myndighet eller returordningen du er medlem av. Vår PPWR-veiledning går nærmere inn på rollene.

Er komposterbare poser et alternativ?

Sjelden, etter EU-reglene. PPWR artikkel 9 krever komposterbarhet bare for te- og kaffeposer, myke enkeltporsjonsputer (pads), selvklebende fruktetiketter og (der en medlemsstat velger det) svært lette og lette plastbæreposer. All annen emballasje, inkludert komposterbare poser, må fortsatt oppfylle kravene til resirkulerbarhet, og komposterbare filmer resirkuleres vanligvis ikke i konvensjonelle plaststrømmer.

I tillegg kommer praktiske begrensninger:

• Barriere: komposterbare filmer og belegg gir vanligvis lavere og mer fuktfølsom barriere enn konvensjonelle høybarrierelaminater, noe som begrenser holdbarheten.
• Infrastruktur: EN 13432 sertifiserer industriell komposterbarhet; mange innsamlingssystemer tar ikke imot komposterbar emballasje, og det finnes ingen harmonisert EU-standard for hjemmekomposterbarhet for emballasje (private ordninger som «OK compost HOME» finnes).
• Merking og påstander: under PPWR skal komposterbar emballasje der det er aktuelt merkes som ikke egnet for hjemmekompostering, og EUs direktiv om styrking av forbrukerne for det grønne skiftet (direktiv (EU) 2024/825), som gjelder fra 27. september 2026, begrenser generelle miljøpåstander som «biologisk nedbrytbar» eller «miljøvennlig».

For en bredere sammenligning og ordlyd for påstander, se vår guide om resirkulerbar og komposterbar emballasje.

Hva med poser i kraftpapir?

Et ytre lag i kraftpapir med forseglingslag og barriere i plast er et laminat av flere materialer, ikke en papiremballasje som resirkuleres som en papirpose. Om en papirbasert pose kan resirkuleres i papirfabrikker, avhenger av plastandelen og hvor lett den skilles under masseoppløsning, noe som varierer med strukturen og hva lokale fabrikker tar imot. Noen papirbaserte løsninger med tynne barrierebelegg er utviklet spesielt for papirresirkulering, men de bytter vanligvis barriereytelse mot resirkulerbarhet. Bedøm en pose i kraftpapir etter hele strukturen og testresultatene, ikke etter utseendet.

Forhold i Storbritannia og USA

I Storbritannia er de fleste plastposer plastemballasje i henhold til den britiske plastemballasjeavgiften (Plastic Packaging Tax). Fra 1. april 2026 er avgiften £228,82 per tonn plastemballasje med mindre enn 30 % resirkulert plast, og den betales av britiske produsenter og importører over registreringsgrensen på 10 tonn. Obligatorisk britisk merking av resirkulerbarhet er fjernet fra pEPR-forskriftene i påvente av samordning; OPRL-merking er frivillig. Se vår veiledning om britiske emballasjeregler.

I USA krever en ubetinget påstand om at noe er «resirkulerbart» etter FTC Green Guides at gjenvinningsanlegg er tilgjengelige for et betydelig flertall av forbrukerne (retningslinjene bruker 60 %), noe fleksible poser sjelden oppfyller. I stedet brukes betingede påstander eller ordlyd om innlevering i butikk, og Californias SB 343 begrenser påstander om resirkulerbarhet ytterligere (ikrafttredelsesdatoen kan endres). EPR-lover på delstatsnivå utvides også.

Slik planlegger du overgangen til en resirkulerbar pose

En strukturert overgang unngår ubehagelige overraskelser på fyllelinjen eller i holdbarhetstester:

1. Bekreft beskyttelsesbehovet: holdbarhet, oksygen- og fuktfølsomhet, fyllebetingelser.
2. Lag en kortliste over mono-PE- eller mono-PP-strukturer med egnet barriere, og be om barrieredata ved oppgitte testbetingelser.
3. Kontroller hver komponent: zip-lås, ventil, etiketter og eventuell tut må tilhøre samme polymerfamilie.
4. Kjør prøvekjøringer med tomme poser på fylle- og forseglingsutstyret ditt; juster temperaturer, oppholdstid og trykk.
5. Kjør holdbarhetstester på fylte poser, inkludert transportsimulering.
6. Gå gjennom trykkfilen for den nye filmen: matte/blanke lakker, hvitdekning, plass til fremtidige sorteringsmerker.
7. Tilpass påstandene til EU-, britiske og amerikanske regler før du trykker noen erklæring om resirkulerbarhet.
8. Samle dokumentasjon: materialsammensetning etter vekt for EPR-rapportering, samsvarserklæring for matkontakt og eventuell vurdering av resirkulerbarhet.

Vil du diskutere en resirkulerbar struktur for produktet ditt, kan du sende gjeldende spesifikasjon og mål for holdbarhet via siden for våre ståposer med eget trykk eller kontaktsiden. Foreslått struktur bekreftes ved teknisk gjennomgang.

Les også

• PPWRs resirkulerbarhetsklasser: A, B, C og nedre grense på 70 %