PPWR emballasjeforordning: veiledning for innkjøpere i serveringsbransjen og e-handel

Hva er PPWR, og når gjelder den?

PPWR er en EU-forordning som erstatter emballasjedirektivet med direkte gjeldende regler for emballasjedesign, merking, gjenbruk og produsentansvar. Den trådte i kraft 11. februar 2025 og gjelder generelt fra 12. august 2026, med mange designkrav som innføres gradvis fra 2028, 2030, 2035 og 2038.

Fordi dette er en forordning, gjelder kjernekravene i alle medlemsstater uten nasjonal gjennomføring. Nasjonale lover organiserer fortsatt utvidet produsentansvar (registrering, gebyrer, innsamlingsordninger), og enkelte nasjonale tiltak gjelder ved siden av. Tysklands VerpackDG er et eksempel, behandlet i vår veiledning om regelverk for emballasje i Tyskland og Østerrike.

PPWR-tidslinje for emballasje i serveringsbransjen og e-handel

Hvem er ansvarlig under PPWR?

PPWR legger plikter på definerte aktører: fabrikant, produsent, importør, distributør og autorisert representant. Én virksomhet kan ha flere roller, og rollen kan variere fra land til land. For emballasje med eget trykk er merkevareeieren ofte «fabrikanten», mens «produsenten» i EPR-sammenheng er aktøren som først gjør emballasjen tilgjengelig i hver medlemsstat.

Merkevareeier eller restaurantkjede

Bestiller du begre, innpakning eller esker med eget merke, kan du være PPWR-fabrikant av denne emballasjen selv om en annen virksomhet produserer den. Det betyr at du trenger tilgang til den tekniske dokumentasjonen og en EU-samsvarserklæring som dekker varene dine. Fabrikantdefinisjonen har en nyanse for mikrobedrifter, og hvordan den gjelder for tom, trykt emballasje levert til en matvirksomhet, avklares fortsatt i veiledning, så sjekk hvordan din nasjonale myndighet anvender den. I mange tilfeller er du også EPR-produsent for serviceemballasjen (tysk: Serviceverpackungen) du gir til kundene, og de nasjonale rutene for forhåndslisensiering er blitt smalere (i Tyskland sier ZSVR at det i de fleste tilfeller ikke lenger er mulig å kjøpe forhåndslisensiert serviceemballasje).

Importør

Importerer du ufylt, trykt emballasje fra land utenfor EU (for eksempel fra Tyrkia), er du importør. Før emballasjen bringes i omsetning, må du kontrollere at fabrikanten har gjennomført samsvarsvurderingen, at samsvarserklæringen og den tekniske dokumentasjonen finnes, og at emballasjen har den påkrevde informasjonen. Du må også føre på ditt eget navn og din adresse. Importører blir ofte også EPR-produsent i landet der emballasjen først leveres.

Distributør

Grossister og cash-and-carry-leverandører må kontrollere at det de selger, har påkrevd dokumentasjon og merking, og de må ikke selge emballasje de vet er ikke-samsvarende. Distributører som bringer emballasje i omsetning under eget navn, blir fabrikanter.

Utenlandsk fabrikant

En fabrikant utenfor EU må utforme og produsere i samsvar med PPWR-kravene, utarbeide teknisk dokumentasjon og bidra til samsvarserklæringen. Selger den direkte til sluttbrukere i en medlemsstat, er den produsent der og må utnevne en autorisert EPR-representant. Når den selger via en EU-importør eller til en EU-merkevareeier som importerer selv, bærer vanligvis importøren eller merkevareeieren de markedsrettede pliktene.

Hva krever PPWR for emballasje i serveringsbransjen?

For takeaway-emballasje og emballasje til servering på stedet er hovedkravene i PPWR grensene for PFAS i emballasje for matkontakt, plikten til gjenbruk og egne beholdere for takeaway-steder, begrensningene fra 2030 for engangsplastemballasje i HORECA-lokaler og gjenvinnbarhetsklasser for all emballasje fra 2030.

PFAS (artikkel 5)

Fra 12. august 2026 kan emballasje for matkontakt ikke overstige 25 ppb for et enkelt PFAS-stoff eller 250 ppb for summen av PFAS (begge ved målrettet analyse), eller 50 ppm for PFAS inkludert polymere PFAS. Overstiger totalt fluor 50 mg/kg, må materialleverandøren på forespørsel gi emballasjefabrikanten eller importøren dokumentasjon på hvor mye av fluoret som er PFAS og ikke-PFAS. Det finnes ingen overgangsperiode for utsalg av eksisterende lager. Se vår veiledning om PFAS-fri matemballasje for tester og alternativer.

Egne beholdere og gjenbruksalternativ (artikkel 32 og 33)

Fra 12. februar 2027 må sluttdistributører i HORECA-sektoren som selger mat eller drikke til takeaway la kundene fylle sine egne beholdere til en pris som ikke er høyere enn for engangsemballasje. Fra 12. februar 2028 må de tilby et gjenbrukbart emballasjealternativ uten høyere pris, med unntak for mikrobedrifter, og fra 2030 bør de bestrebe seg på å tilby 10 % av produktene i gjenbrukbare formater. For kjeder er dette først og fremst en endring i driften av utsalgsstedene, men den påvirker også volumet av engangsemballasje og miksen av begre og beholdere du bestiller.

Begrensninger i vedlegg V fra 2030

Fra 1. januar 2030 begrenser vedlegg V flere engangsformater, blant annet engangsplastemballasje til mat og drikke som fylles og konsumeres i HORECA-lokaler, og porsjonspakninger med krydder og sauser av engangsplast i HORECA (unntatt når de leveres med takeaway-mat). PPWR definerer ikke «engangsplastemballasje». I veiledningsmeldingen av 5. juni 2026 (C(2026) 3702) tolker Kommisjonen punkt 1-4 i vedlegg V slik at de omfatter sammensatt emballasje, herunder papirbasert emballasje som inneholder 5 % plast eller mer etter vekt, mens emballasje med høyst 5 % plast ikke omfattes. Veiledningen er ikke juridisk bindende (en bindende tolkning kan bare komme fra EU-domstolen), men PE-belagte pappbegre og beholdere på eller over dette nivået bør planlegges som omfattet ved servering på stedet fra 2030. Etter engangsplastdirektivet regnes plastbelagt papir som et engangsplastprodukt uavhengig av plastandel.

Gjenvinnbarhet (artikkel 6)

Fra 1. januar 2030 (eller 24 måneder etter de delegerte rettsaktene om design for gjenvinning, hvis senere) må all emballasje være gjenvinnbar og nå klasse A (minst 95 %), B (minst 80 %) eller C (minst 70 %) etter kriterier som skal vedtas innen 2028. Fra 2035 må den også gjenvinnes i stor skala, og fra 2038 gjenstår kun klasse A og B. EPR-gebyrene vil graderes etter klasse, så klassen påvirker kostnadene før den påvirker lovligheten. For trykt papiremballasje er barrierelaget, vinduer, laminater og kraftige metalliske overflatebehandlinger de vanlige punktene å gå gjennom. Beleggalternativer sammenlignes i vår veiledning om barrierebelegg for papiremballasje.

Resirkulert innhold (artikkel 7)

Fra 1. januar 2030, eller tre år etter gjennomføringsrettsakten om beregning og verifisering hvis det er senere, må plastemballasje inneholde en minimumsandel resirkulert innhold: 30 % for kontaktfølsom PET, 10 % for kontaktfølsom emballasje som ikke er PET, 30 % for drikkeflasker av engangsplast og 35 % for annen plastemballasje, økende til 50/25/65/65 % i 2040. Dette er relevant for plastbæreposer, poser, begerlokk og beholderlokk, ikke for papir.

Komposterbar emballasje (artikkel 9)

Bare te- og kaffeposer, myke kaffeputer (pads), fruktklistremerker og, hvis en medlemsstat velger det, svært lette og lette plastbæreposer skal være komposterbare. All annen emballasje må være gjenvinnbar, så et «komposterbart» beger eller en «komposterbar» beholder slipper ikke unna kravet om gjenvinnbarhet. Reglene for miljøpåstander behandles i vår veiledning om gjenvinnbar, komposterbar og biologisk nedbrytbar emballasje.

Hva krever PPWR for e-handelsemballasje?

E-handelsemballasje påvirkes hovedsakelig av grensen for tomrom, minimering av emballasje, den harmoniserte etiketten og gjenvinnbarhetsklassene. Regelen om tomrom gjelder aktøren som fyller emballasjen, ikke eskeprodusenten.

• Tomrom (artikkel 24): maksimalt 50 % tomrom i samle-, transport- og e-handelsemballasje, fra 1. januar 2030 eller tre år etter Kommisjonens rettsakt om beregningsmetode, avhengig av hva som kommer sist. Fyllmateriale regnes som tomrom.
• Minimering (artikkel 10): vekt og volum reduseres til det som er nødvendig for funksjonen, fra 2030.
• Merking (artikkel 12): den harmoniserte sorteringsetiketten for materialer gjelder også for e-handelsemballasje.
• Gjenbruk av transportemballasje (artikkel 29): mål om 40 % gjenbrukbar emballasje innen 2030, med unntak for pappesker.

Strategi for eskestørrelser og valg av fyllmateriale behandles i vår artikkel om e-handelsemballasje og PPWR. For poser, se gjenvinnbare poser i monomateriale og PPWR.

Når gjelder PPWR-reglene for merking?

Den harmoniserte sorteringsetiketten etter artikkel 12 gjelder fra 12. august 2028 eller 24 måneder etter at Kommisjonen vedtar gjennomføringsrettsakten som fastsetter etiketten, avhengig av hva som kommer sist. Kommisjonen overskred fristen 12. august 2026 for å vedta rettsakten, og per oktober 2026 var ingen vedtakelse bekreftet. Etiketten vil derfor i praksis gjelde senere enn 12. august 2028, nemlig 24 måneder etter at rettsakten trer i kraft. Komposterbar emballasje må opplyse om at den ikke er egnet for hjemmekompostering.

Planlegg trykkfilene slik at et felt for etiketten kan legges til uten redesign, og unngå store opptrykk av lagervarer med lang brukstid like før etiketten blir obligatorisk.

EU-samsvarserklæring og teknisk dokumentasjon

Fabrikanten må gjennomføre samsvarsvurdering, utarbeide teknisk dokumentasjon og en EU-samsvarserklæring, og oppbevare dem i 5 år for engangsemballasje eller 10 år for gjenbrukbar emballasje. Importøren kontrollerer samsvarserklæringen og fører på eget navn og adresse.

Den tekniske dokumentasjonen beskriver typisk emballasjen, materialene og designet, hvordan hvert gjeldende krav er oppfylt (stoffer inkludert PFAS, gjenvinnbarhet, minimering, resirkulert innhold der det er relevant) og testrapportene og leverandørerklæringene som er lagt til grunn. Samsvarserklæringen for matkontakt etter forordning (EF) nr. 1935/2004 og (EU) nr. 10/2011 er et eget dokument (se krav til matkontaktmaterialer i emballasje).

Hvordan henger PPWR sammen med nasjonalt produsentansvar?

PPWR fastsetter felles EPR-regler, men registrering, rapportering, betaling av gebyrer og innsamlingsordninger drives fortsatt nasjonalt. En kjede som opererer i Tyskland, Østerrike og Nederland, må registrere seg og rapportere i hvert land under landets egen ordning: LUCID og et dualt system i Tyskland, en innsamlingsordning som ARA i Østerrike og Verpact (tidligere Afvalfonds Verpakkingen) i Nederland.

I Nederland gjelder plikter til rapportering og gebyrer over 50 000 kg per år, uten terskel for engangsplastprodukter. Nederlandske regler for engangsbegere og -beholdere gjelder også videre: konsum på stedet av engangsbegre og -beholdere (inkludert PE-belagt papir) har vært forbudt siden 1. januar 2024. To-go-tillegget som ble innført i juli 2023, ble i et brev til det nederlandske parlamentet i desember 2025 omtalt som ikke håndhevet i 2026 og som skal avskaffes fra 1. januar 2027, mens den eksisterende plikten til å tilby et gjenbrukbart alternativ eller godta kundenes egne beholdere består. Endringsforskriften var ikke publisert per oktober 2026. Regler for begre i Europa behandles i regler for pappbegre i Europa og Storbritannia.

Nasjonale tiltak under engangsplastdirektivet (direktiv (EU) 2019/904) gjelder også videre, blant annet merkingen "PLASTIC IN PRODUCT" på PE-belagte begre (teksten skal stå på det offisielle språket eller språkene i landet der begeret selges) og produsentansvar for engangsplastprodukter, inkludert kostnader til opprydding av forsøpling.

Dokumenter du bør be emballasjeprodusenten om

• EU-samsvarserklæring for hver vare, eller opplysningene du trenger for å utarbeide en hvis du er fabrikanten.
• Sammendrag av teknisk dokumentasjon (materialer, vekter, design, hvordan hvert krav er oppfylt).
• PFAS-erklæring og testrapporter for varer til matkontakt.
• Materialsammensetning og vekt per komponent til EPR-rapportering i hvert land.
• Dokumentasjon på gjenvinnbarhet: erklæring fra papirfabrikk eller testlaboratorium om repulpbarhet for belagt papir; bekreftelse på monomateriale for fleksibel emballasje.
• Erklæring om resirkulert innhold for plastkomponenter der det er relevant (før 2030).
• Samsvarserklæring for matkontakt etter forordning (EF) nr. 1935/2004 og, der det gjelder, (EU) nr. 10/2011.

Hos 9 Packaging avtales dokumentasjonspakken for hver vare under tilbudsprosessen og den tekniske vurderingen, siden den avhenger av materialer, konstruksjon og landene emballasjen skal bringes i omsetning i.

Hva dette betyr for emballasjen du bestiller nå

• Pappbegre: legg inn pliktene om gjenbruk fra 2027-2028, og ta høyde for begrensningen i vedlegg V for servering på stedet fra 2030, som Kommisjonens veiledning anvender på PE-belagte begre med 5 % plast eller mer. Se pappbegre med eget trykk.
• Takeaway-bokser og matbeholdere: PFAS-frie barrierer nå; gjenvinnbarhetsklasse før 2030. Se takeaway-bokser med eget trykk.
• Forsendelsesesker: tilpass sortimentet til riktige størrelser nå, som forberedelse til regelen om 50 % tomrom. Se forsendelsesesker med eget trykk.
• Poser og plastposer: strukturer i monomateriale og planlegging av resirkulert innhold frem mot 2030. Se ståposer med eget trykk.

Neste steg: bygg en PPWR-mappe for hver emballasjevare

Start med en oversikt: noter for hver vare materiale, vekt, belegg, om den er i kontakt med mat (ja/nei), leveringsland og hvem som er fabrikant, importør og produsent. Be deretter leverandøren din om dokumentene ovenfor. Skal du spesifisere ny emballasje, ta med PPWR-kravene og målland i tilbudsforespørselen, eller send dem via kontaktsiden vår for teknisk vurdering.

Relatert lesning

• Emballasjeordliste: termer for papir, kartong, trykk og regelverk
• Emballasjeregler i Nederland: Verpact, avfallshåndteringsavgift og regler for engangsbegre
• PPWR-samsvarserklæring: hva den må inneholde og hvem som signerer
• PPWR-gjenvinnbarhetsklasser: A, B, C og nedre grense på 70 %
• PPWR-krav til merking: harmoniserte sorteringsetiketter, tidsfrister og hvem som må merke
• Ordliste for emballasjeregelverk, bærekraft og handel

Vil du ha en datert handlingsliste med artikkelhenvisninger som du kan skrive ut og krysse av, kan du laste ned sjekklisten for PPWR-samsvar.