Regler for plastbæreposer i EU, Storbritannia og USA

Hvilke regler gjelder for plastbæreposer med trykk?

Fire typer regler kan gjelde: begrensninger for tynne poser (avgifter eller forbud definert ved mikron eller mil), krav til resirkulert innhold og skatter, avgifter for utvidet produsentansvar (EPR) etter vekt, og begrensninger for miljøpåstander. Hvilke som gjelder for deg, avhenger av land, butikktype og posens tykkelse.

Hva krever EU for plastbæreposer?

Etter direktiv (EU) 2015/720, som endret emballasjedirektivet 94/62/EF, skal medlemsstatene redusere forbruket av lette plastbæreposer (under 50 µm) gjennom avgifter, forbud eller reduksjonsmål. Svært lette poser (under 15 µm) kan unntas fra tiltakene. Fra 1. januar 2030 innfører PPWR en EU-omfattende begrensning for svært lette plastbæreposer, med unntak.

Direktiv (EU) 2015/720: grensene på 15 og 50 mikron

Direktivet definerte tre kategorier som nasjonale lover fortsatt bruker:

Fordi hver medlemsstat valgte egne tiltak, kan samme pose være lovlig og gratis i ett land, avgiftsbelagt i et annet og forbudt i et tredje.

EUs emballasjeforordning (PPWR), forordning (EU) 2025/40

Emballasjeforordningen (Packaging and Packaging Waste Regulation) trådte i kraft 11. februar 2025 og har gjeldt generelt siden 12. august 2026. For plastbæreposer har den betydning på fire måter:

• Begrensningene i vedlegg V fra 1. januar 2030 omfatter svært lette plastbæreposer, med unntak (for eksempel der det er nødvendig av hensyn til hygiene, eller der posene brukes som primæremballasje for løs mat for å bidra til å forebygge matsvinn). Kontroller sluttteksten og eventuell veiledning for nøyaktig omfang.
• PPWR viderefører medlemsstatenes plikt til å oppnå en varig reduksjon i forbruket av lette plastbæreposer.
• Resirkulert innhold: tidligst fra 1. januar 2030 må plastemballasje inneholde et minimum av resirkulert plast; for plastemballasje utenfor kategoriene kontaktsensitiv emballasje og engangsflasker for drikke er tallet 35 %, økende til 65 % i 2040. Hvordan beregningen og unntakene gjelder, fastsettes i gjennomføringsrettsakter.
• Resirkulerbarhet: fra 1. januar 2030 må emballasje oppfylle resirkulerbarhetsklasse A, B eller C, med kriterier for design for resirkulering som skal foreligge innen 2028; EPR-avgiftene vil moduleres etter klasse.

Artikkel 9 i PPWR gir også medlemsstatene adgang til å kreve at svært lette og lette plastbæreposer er komposterbare. Merking etter artikkel 12 (en harmonisert sorteringsmerking) ventes fra august 2028 eller senere, avhengig av gjennomføringsrettsakten. For forordningen som helhet, se vår guide til PPWR.

Engangsplastdirektivet (EU) 2019/904

Lette plastbæreposer er omfattet av reglene om produsentansvar, inkludert kostnadene til opprydding av forsøpling og informasjonstiltak. Direktivet forbyr også oksonedbrytbar plast, så «oksobionedbrytbare» poser kan ikke bringes i omsetning i EU.

Hvordan anvender Tyskland, Østerrike og Nederland reglene?

Alle tre har gått lenger enn minstekravene i direktivet fra 2015. Tyskland forbyr lette plastbæreposer i detaljhandelen, Østerrike forbyr plastbæreposer generelt med snevre unntak, og Nederland tillater ikke at plastbæreposer deles ut gratis. Detaljene nedenfor er bakgrunnsinformasjon; bekreft gjeldende nasjonal tekst før du bestiller.

• Tyskland: lette plastbæreposer (15 µm til under 50 µm) har vært forbudt i detaljhandelen siden 1. januar 2022 etter emballasjeloven. Svært lette poser (under 15 µm) som er nødvendige av hensyn til hygiene eller brukes til løs mat, og tykkere poser, faller utenfor forbudet. Siden 12. august 2026 står forbudet i § 12(1) i VerpackDG (tidligere § 5(2) VerpackG), som bare unntar svært lette poser når de er nødvendige av hensyn til hygiene eller leveres som salgsemballasje for løs mat. Separat tar den tyske engangsplastfondsloven (Einwegkunststofffondsgesetz) ut en avgift per kilo på lette plastbæreposer som bringes i omsetning på det tyske markedet, med 3,801 €/kg etter gjeldende satsforskrift, betalt av den som først bringer dem i omsetning (vanligvis importøren) etter registrering i DIVID. Registrering i LUCID hos ZSVR og deltakelse i et system gjelder også for emballasje som bringes i omsetning; se vår guide til etterlevelse av emballasjeregler i Tyskland og Østerrike.
• Østerrike: det har vært forbudt å bringe plastbæreposer i omsetning siden 1. januar 2020 (§ 13j AWG 2002; detaljister kunne dele ut gjenværende lager til 31. desember 2020). Unntakene i § 13k er svært lette poser laget overveiende av fornybare råvarer og egnet for hjemmekompostering, samt gjenbrukbare poser av vevd plast med sydde sømmer og hanker. Østerriksk EPR-lisensiering via et innsamlingssystem gjelder for emballasje som bringes i omsetning, og utenlandske fjernsalgsselskaper som leverer til private forbrukere har trengt en østerriksk autorisert representant siden 1. januar 2023.
• Nederland: plastbæreposer uansett tykkelse kan ikke deles ut gratis, en regel som har gjeldt siden 1. januar 2016, med unntak for svært tynne poser (under 15 µm) som brukes som eneste emballasje for løs mat av hensyn til hygiene eller for å hindre matsvinn. EPR gjelder via Verpact (tidligere Afvalfonds Verpakkingen), med rapportering over 50 000 kg i året for det meste av emballasjen og uten terskel for engangsplastprodukter.

Hva er reglene for plastposer i Storbritannia?

I England må detaljister kreve minst 10p for engangsbæreposer av plast på 70 µm eller tynnere; papirposer er ikke avgiftsbelagt i England. Separat gjelder britisk plastemballasjeskatt (Plastic Packaging Tax) for plastemballasje med mindre enn 30 % resirkulert plast, med £228,82 per tonn fra 1. april 2026. Skottland, Wales og Nord-Irland har egne avgiftsregler.

Avgiften på bæreposer i England

• Gjelder engangsbæreposer av plast på 70 µm eller tynnere, levert nye for å bære varer ut av butikken eller for levering.
• Minsteavgift på 10p siden 21. mai 2021, da den ble hevet fra 5p og utvidet til alle detaljister uavhengig av størrelse.
• Papirposer omfattes ikke av avgiften i England.
• Det finnes unntak for enkelte varer, for eksempel visse uinnpakkede matvarer og medisiner; se myndighetenes veiledning for hele listen.

En pose spesifisert over 70 µm faller utenfor avgiften, men den må fortsatt være egnet for gjenbruk for å gi mening kommersielt og miljømessig, og den bør ikke ligge rett på grensen på grunn av toleranser i folien (se vår guide til tykkelse på plastposer).

Skottland, Wales og Nord-Irland

Skottland krever minst 10p (siden 1. april 2021) og Wales minst 5p (siden 1. oktober 2011) for engangsbæreposer, også av papir. Nord-Irlands avgift er 25p (siden 1. april 2022) på nye bæreposer av alle materialer, til engangs- eller gjenbruk, som selges for £5 eller mindre. Unntakene varierer mellom nasjonene, så sjekk gjeldende veiledning hos hver regjering før du trykker pris eller juridisk ordlyd på posene. Den fasen av forbudet mot engangsplast i Wales som skulle omfatte bæreposer, ble utsatt i februar 2026.

Plastemballasjeskatt (Plastic Packaging Tax)

• Sats: £228,82 per tonn fra 1. april 2026.
• Omfang: plastemballasjekomponenter med mindre enn 30 % resirkulert plast etter vekt, fylt eller ufylt. Bæreposer og sendeposer regnes som plastemballasje.
• Hvem: britiske produsenter og importører av 10 tonn eller mer plastemballasje i løpet av 12 måneder må registrere seg hos HMRC, selv om emballasjen har et resirkulert innhold på 30 % eller mer.
• Dokumentasjon: det resirkulerte innholdet må underbygges med registre; be leverandøren din om dokumentasjon på andelen resirkulert materiale og dens opprinnelse.

En produsent utenfor Storbritannia er ikke skattyter i Storbritannia; det er den britiske importøren. Med omtrent 15-20 g per detaljpose tilsvarer 10 tonn rundt 500 000-670 000 poser, så mange detaljister når terskelen når annen plastemballasje legges til.

pEPR og resirkulering

Britisk emballasje-EPR gjelder produsenter over omsetnings- og tonnasjeterskelene, og den britiske importøren eller merkevareeieren er den ansvarlige parten, ikke en utenlandsk produsent. Under reformene «Simpler Recycling» i England skulle innsamling av plastfolie fra husholdninger og virksomheter være på plass innen 31. mars 2027, men Defra kunngjorde i juli 2026 en utsettelse til 2030 (rapportert som 1. april 2030), med forskrifter som skal endres; se gjeldende myndighetsveiledning for tidsplanen. Bredere britiske regler er behandlet i vår guide til britiske emballasjeregler.

Hva sier lovene om plastposer i USA?

Det finnes ingen føderal lov om plastposer i USA. Forbud og avgifter fastsettes av delstater, counties og byer, og de varierer i hvilke butikker som omfattes og om tykkere «gjenbrukbare» plastposer er tillatt. California og New York har to av de mest kjente delstatsomfattende forbudene.

• California, SB 1053: SB 270 (2014) forbød engangsbæreposer av plast i omfattede butikker. Fra 1. januar 2026 er plastbæreposer forbudt i omfattede butikker (generelt dagligvarebutikker, større detaljister med apotek, nærbutikker og alkoholbutikker, slik de er definert i loven), også de tykkere «gjenbrukbare» plastposene som det tidligere SB 270-regimet tillot. Papirbæreposer må oppfylle krav til resirkulert innhold og merking og ha en minsteavgift. Restauranter og andre virksomheter utenfor definisjonen av omfattede butikker kan være underlagt lokale forskrifter.
• New York: siden 1. mars 2020 forbyr delstatens Bag Waste Reduction Act de fleste plastbæreposer hos virksomheter som innkrever omsetningsskatt, med unntak som blant annet omfatter poser som restauranter og lignende serveringssteder bruker til å ta med eller levere mat, og poser til mat som er skåret eller tilberedt etter bestilling. Delstatsloven setter ikke noe minimum for resirkulert innhold i papirposer, og noen byer og counties legger til en papirposeavgift på 5 cent.
• New Jersey: siden 4. mai 2022 er plastbæreposer til engangsbruk forbudt, og papirbæreposer er forbudt i store dagligvarebutikker (2 500 kvadratfot (sq ft) eller mer).
• Flere andre delstater og mange byer har egne begrensninger, og noen definerer gjenbrukbare plastposer ut fra en minste tykkelse i mil og andre holdbarhetskriterier som har blitt strammet inn over tid.

For poser med trykk som skal til USA bør du bekrefte reglene for hver delstat og by der posene skal brukes, og ta vare på dokumentasjon på tykkelse og resirkulert innhold. Den amerikanske sammenhengen som helhet, inkludert delstatenes EPR-lover, er behandlet i vår guide til amerikanske regler for emballasje i serveringsbransjen. Tollsatser for tyrkiske varer har endret seg ofte og må kontrolleres på bestillingstidspunktet.

Hva kan du trykke på posen?

Trykt tekst må være korrekt og underbygd med dokumentasjon. I EU gjelder direktiv (EU) 2024/825 fra 27. september 2026 og forbyr generiske miljøpåstander som «miljøvennlig» eller «grønn» uten anerkjent fremragende miljøprestasjon. I Storbritannia gjelder CMAs Green Claims Code og DMCC Act 2024, med direkte bøter for brudd på forbrukerlovgivningen.

• «Laget av 30 % resirkulert plast» er akseptabelt bare hvis du har dokumentasjon for den andelen.
• «Resirkulerbar» bør gjenspeile reell innsamlingstilgang for sluttbrukerne; for folie betyr det ofte tilbakelevering i butikk, og i USA setter FTC Green Guides en «substantial majority»-test.
• Unngå «biologisk nedbrytbar» på vanlige PE-poser; oksonedbrytbar plast er forbudt i EU.
• Noen jurisdiksjoner krever bestemt merking på gjenbrukbare poser eller poser med resirkulert innhold; California har merkeregler for bæreposer.

Forskjellen mellom påstander om resirkulerbar, komposterbar og biologisk nedbrytbar emballasje er behandlet i vår guide til resirkulerbar og komposterbar emballasje. Hvis du vurderer å bytte til papir på grunn av disse reglene, se vår sammenligning av papir- eller plastposer til takeaway og, for reglene som gjelder papirposer, regler for papirposer etter marked.

Sjekkliste for etterlevelse før du bestiller plastposer med trykk

• List opp alle land, regioner og butikktyper der posene skal brukes.
• Kontroller tykkelsen mot lokale grenseverdier, og hold nominell verdi trygt unna enhver grense.
• Bestem resirkulert innhold og innhent dokumentasjon fra leverandøren (andel PCR eller PIR, opprinnelse).
• Bekreft hvem som er importør, produsent eller første omsetter i hvert marked, og hvem som registrerer seg for EPR, PPT eller avgifter.
• Beregn vekt per pose og årlig tonnasje for rapportering av EPR, PPT og avgifter.
• Gå gjennom alle miljøpåstander og påkrevd merking i trykkfilen.
• For bruk med matkontakt: be om en samsvarserklæring (DoC) og bekreft at det resirkulerte innholdet er egnet.
• Noter datoen for kontrollen, siden disse reglene endres ofte.

Når markedskontrollen er gjort, sender du spesifikasjon og trykkfil via hubben for plastposer med eget trykk eller vår kontaktside, og oppgir bruksmarkedet slik at det kan vurderes ved den tekniske gjennomgangen.