Matvareetiketter: hva EU- og UK-regler krever for ferdigpakket mat

Hvilke regler gjelder: ferdigpakket mat, PPDS eller uemballert mat?

Tre situasjoner behandles ulikt. Ferdigpakket mat må ha hele listen over obligatoriske opplysninger. Mat som er ferdigpakket for direkte salg (PPDS) og uemballert mat følger lettere regler, som fastsettes nasjonalt. I EU er allergeninformasjon obligatorisk i alle tre tilfeller, og medlemsstatene bestemmer resten.

I praksis betyr «ferdigpakket for direkte salg» mat som pakkes på samme sted som den tilbys forbrukeren, og som ligger i emballasjen før kunden bestiller eller velger den, for eksempel sandwicher laget om morgenen og pakket for kjøledisken. Mat som lages og pakkes etter at kunden har bestilt, er som regel ikke PPDS. Food Standards Agency (FSA) publiserer veiledning og et beslutningsverktøy for å avgjøre hvilken kategori som gjelder; bruk det i grensetilfeller. For mat solgt i Skottland publiserer Food Standards Scotland tilsvarende veiledning.

Hva må stå på etiketten til ferdigpakket mat i EU?

Artikkel 9 nr. 1 i forordning (EU) nr. 1169/2011 lister opp de obligatoriske opplysningene: matens navn, ingredienslisten, allergener, mengden av visse ingredienser, nettomengde, best før-dato eller siste forbruksdag, vilkår for oppbevaring og bruk, navn og adresse til det ansvarlige matforetaket, opprinnelsesland eller opprinnelsessted der det kreves, bruksanvisning der det er nødvendig, alkoholstyrke for drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent, og næringsdeklarasjon.

Forordningen gjaldt fra 13. desember 2014; næringsdeklarasjonen ble obligatorisk 13. desember 2016 (artikkel 55). Flere punkter er viktige for utformingen av etiketten:

• Samme synsfelt: matens navn, nettomengde og alkoholstyrke (der det er relevant) må stå i samme synsfelt (artikkel 13 nr. 5).
• Språk: obligatorisk informasjon må stå på et språk som forbrukerne i medlemsstaten der maten selges, lett forstår, og medlemsstatene kan kreve bestemte offisielle språk (artikkel 15). Flere språk kan stå side om side.
• Små pakninger: der emballasjens største flate er under 10 cm², er bare navn, allergener, nettomengde og holdbarhetsdato obligatorisk på pakningen, og ingredienslisten må gis på annen måte eller på forespørsel (artikkel 16 nr. 2). Næringsdeklarasjon kreves heller ikke på slike pakninger.
• Frivillig informasjon må ikke villede og må være tydelig (artikkel 36), noe som har betydning for all ekstra tekst som trykkes på en etikett.

Ernærings- og helsepåstander på en matvareetikett omfattes av egne regler (forordning (EF) nr. 1924/2006) og ligger utenfor denne veiledningen.

Hvordan må allergener vises på matvareetiketten?

Allergener skal stå i ingredienslisten, fremhevet slik at de skiller seg fra resten av teksten. Hvis det ikke finnes noen ingrediensliste, skal etiketten angi «inneholder» etterfulgt av allergenets navn. Vedlegg II til forordning (EU) nr. 1169/2011 lister opp de 14 stoffene.

De 14 allergenene er: glutenholdig korn (hvete, rug, bygg, havre og hybridiserte stammer), krepsdyr, egg, fisk, peanøtter, soya, melk (inkludert laktose), nøtter (mandler, hasselnøtter, valnøtter, cashewnøtter, pekannøtter, paranøtter, pistasjnøtter og macadamianøtter), selleri, sennep, sesamfrø, svoveldioksid og sulfitter over 10 mg/kg eller 10 mg/liter, lupin og bløtdyr. Enkelte avledede ingredienser er unntatt i vedlegg II.

Artikkel 21 krever at allergenets navn fremheves med en utforming som tydelig skiller det fra resten av listen, for eksempel gjennom skrifttype, stil eller bakgrunnsfarge. Fet skrift, store bokstaver og kontrastfarget bakgrunn brukes alle. Der flere ingredienser stammer fra samme allergen, må etiketten gjøre dette tydelig for hver av dem. Samme tilnærming til fremheving gjelder for PPDS-mat i Storbritannia, og derfor har en etikett trykt for PPDS som regel samme layout som en etikett for ferdigpakket mat, bare med færre felt.

Merkinger som «kan inneholde» er frivillige, og forordningen fastsetter ingen bestemt ordlyd for dem; de bør bygge på en forsvarlig risikovurdering av allergener og ikke erstatte allergenkontroll.

Hva er minste skriftstørrelse på matvareetiketter?

Obligatorisk informasjon skal trykkes med tegn som har en x-høyde på minst 1,2 mm, eller minst 0,9 mm der emballasjens største flate er under 80 cm² (artikkel 13 nr. 2 og 3). X-høyden er høyden på en liten bokstav «x», definert i vedlegg IV, og ikke punktstørrelsen.

For en etikettleverandør betyr dette at skriftstørrelsen måles på det trykte resultatet, og at samme punktstørrelse i ulike skrifttyper kan gi ulik x-høyde. Smale skrifttyper og små etiketter er det vanligste problemet. Spesifiser minste x-høyde i bestillingen, be om prøvetrykk og mål den. Obligatorisk tekst må også være tydelig lesbar: ikke skjult av folder, sømmer eller overlapp, og ikke avbrutt av annet trykt materiale (artikkel 13 nr. 1). En gjennomsiktig etikett på en mønstret emballasje, eller et rundt segl som dekker deler av en ingrediensliste, kan gjøre ellers korrekt tekst uleselig.

Hva endret Natasha's Law for matvareetiketter i Storbritannia?

Siden 1. oktober 2021 må mat som er ferdigpakket for direkte salg i Storbritannia ha matens navn og en full ingrediensliste med fremhevede allergener, direkte på emballasjen eller på en etikett festet til den. I England kom endringen gjennom Food Information (Amendment) (England) Regulations 2019 (SI 2019/1218), ofte kalt Natasha's Law; Skottland (SSI 2021/70), Wales og Nord-Irland vedtok tilsvarende forskrifter med samme ikrafttredelsesdato.

Punkter hentet fra forskriften og FSAs veiledning:

• Kravet gjelder PPDS-mat som tilbys en sluttforbruker eller en storhusholdning. Det gjelder ikke tilbud som gis ved fjernsalg, men allergeninformasjon må fortsatt være tilgjengelig for kjøperen.
• Det gjelder et unntak der emballasjens største flate er under 10 cm² (ordningen etter forordningens artikkel 16 nr. 2).
• Etiketten kan sitte direkte på emballasjen eller være en etikett festet til den, og derfor er etikettskrivere på stedet og ferdigtrykte basisetiketter vanlige.
• Datomerking, nettomengde og næringsdeklarasjon kreves ikke for PPDS-mat gjennom denne endringen, men andre krav kan gjelde for det enkelte produkt.
• FSAs veiledning dekker England, Nord-Irland og Wales; Food Standards Scotland publiserer veiledning for Skottland. Sjekk gjeldende versjon av begge når du utformer etiketter.

Hvordan påvirker dette spesifikasjon og trykk av etiketter?

Matforetaket er ansvarlig for innholdet på etiketten; etikettprodusenten er ansvarlig for å trykke den leverte trykkfilen nøyaktig. Spesifiser innhold, layout og variable felt tydelig, slik at trykkeriet gjengir dem uten å endre noe.

• Innhold leveres og godkjennes av matforetaket. Et trykkeri kontrollerer ikke om allergen- eller ingrediensopplysningene er riktige, og bør ikke bes om det.
• Faste og variable tekster: merkevare, navn og statiske elementer forhåndstrykkes; datoer, vekt og oppskriftsspesifikk tekst skrives ut på stedet med en termisk skriver eller et spesialbygd system.
• Endringer i oppskrifter: hver nye eller endrede oppskrift krever en oppdatert etikett. Bestill rullmengder som passer til hvor ofte oppskriftene endres, for å unngå utdatert lager.
• Plass: fremheving av allergener, minste x-høyde og flere språk tar plass. Dimensjoner etiketten etter innholdet, ikke omvendt; se veiledningen om rulleetiketter og arkklistremerker.
• Materiale: etiketter på bakeriposer eller sandwichemballasje utsettes for fett, kondens og kulde, så frontmateriale og lim har betydning; se materialer til klistremerker og etiketter.
• Plassering: ikke la sømmer, forseglinger eller lukkeklistremerker dekke obligatorisk tekst, og bruk ikke et dekorativt klistremerke som lovpålagt etikett.

Hva inneholder en etikett for bakevarer eller takeaway-mat vanligvis?

På ferdigpakkede bakevarer har etiketten vanligvis matens navn, ingredienser med fremhevede allergener, nettomengde, datomerking, oppbevaringsanvisning, matforetakets navn og adresse og næringsdeklarasjon der det kreves. For PPDS-varer i Storbritannia har den navnet og ingredienslisten med fremhevede allergener, mens andre felt er valgfrie eller bestemt nasjonalt.

En typisk beslutningsvei:

• Laget og pakket før salg og solgt i samme butikk: PPDS i Storbritannia; allergener kreves i EU, mens andre opplysninger avhenger av nasjonale regler.
• Pakket og solgt via en annen virksomhet eller en automat: som regel ferdigpakket, med alle obligatoriske opplysninger.
• Laget etter at kunden har bestilt: uemballert, med allergeninformasjon tilgjengelig på annen måte.

Runde logosegl på poser er branding og lukking; de erstatter ikke en lovpålagt etikett. Se veiledningen om takeaway-poser med originalitetssikring der et segl også skal vise om posen har vært åpnet.

Hvor passer andre merkekrav inn?

Etiketter med matinformasjon er adskilt fra andre merkinger på emballasjen. EUs harmoniserte sorteringsmerking etter PPWR er en annen forpliktelse, behandlet i PPWR-krav til merking. Miljøpåstander som «resirkulerbar» eller «komposterbar» er påstander som behandles i veiledningen om resirkulerbar, komposterbar og biologisk nedbrytbar emballasje. Matkontaktstatus for selve emballasjen behandles i samsvar for matkontaktemballasje i EU, Storbritannia og USA. Nasjonale regler om språk og om PPDS-mat varierer mellom EU-land, så bekreft dem for hvert marked (på tysk søkes temaet som Lebensmittelkennzeichnung, på nederlandsk som etikettering van levensmiddelen).

Hva du sender til etikettprodusenten

Send trykkfilen eller den nøyaktige teksten, kravet til minste lesbarhet og forholdene etiketten skal tåle. Et etikettrykkeri kan da dimensjonere, lage prøvetrykk og gi tilbud ut fra de samme forutsetningene.

• Endelig etikettekst og layout, godkjent av matforetaket
• Hvilke felt som er faste og hvilke som skrives ut på stedet, og modell på skriveren som brukes
• Minste x-høyde eller minste punktstørrelse og krav om prøvetrykk
• Etikettens størrelse og form, og format (rull med kjerne, avviklingsretning, eller ark)
• Frontmateriale og lim tilpasset underlag og forhold (fett, kulde, fukt)
• Språk og markeder
• Krav til farge og fremheving av allergener
• Antall per design og forventet hyppighet av endringer

Send spesifikasjonen via kontaktsiden. Materialer og formater bekreftes ved pristilbud og teknisk gjennomgang. For hele oppbyggingen av en forespørsel, se veiledningen om tilbudsforespørsel (RFQ) for emballasje.

Klær er annerledes: informasjon om fiber og vask følger tekstilreglene, behandlet i hva du bør trykke på en hengelapp for klær.