Et datablad oppgir fettbestandighet «KIT 8». Et konkurrerende tilbud sier «KIT 10» for et rimeligere papir. Holder det andre papiret bedre mot burgerfett? Ikke nødvendigvis. KIT-testen, den vanligste testen av fettbestandighet for matpapir, måler én bestemt egenskap, overflatens oljeavstøtende evne, under ett bestemt sett med betingelser. Brukt riktig er KIT-verdier en rask og repeterbar måte å sile ut papirer på. Brukt alene kan de lede en kjede mot en innpakning som får fettflekker under levering. Nedenfor ser du hvordan testen fungerer, hvordan du leser skalaen fra 1 til 12, hvilke andre tester som dekker hullene, og hvordan du skriver en spesifikasjon for fettett papir med eget trykk som tar hensyn til ekte mat.
Hva er KIT-testen for fettbestandighet?
KIT-testen er en standardisert laboratoriemetode som vurderer hvor godt en papiroverflate avstøter olje, ved hjelp av tolv nummererte testløsninger med økende aggressivitet. KIT-verdien er den høyest nummererte løsningen som ikke gir flekk i papiret innen testtiden. Metoden er publisert som TAPPI T559 og som ISO 16532-2.
Metoden ble utviklet i papirindustrien for å kontrollere papirer behandlet med fluorholdige fettavstøtende kjemikalier, som virker ved å senke overflateenergien slik at oljen danner dråper i stedet for å væte arket. «KIT» viser til settet med testløsninger (engelsk kit), ikke til en forkortelse. Fordi testen er rask og krever lite utstyr, ble den standardmålet for fettbestandighet i databladene for fettette og fettbestandige papirer, også for dagens fluorfrie kvaliteter.
Hvordan utføres KIT-testen?
En dråpe av hver testløsning legges på en klimatisert papirprøve, får stå i omtrent 15 sekunder, tørkes av, og stedet sjekkes for mørkfarging. Testeren arbeider seg oppover i serien til en løsning gir svikt, og den siste løsningen som består, gir KIT-verdien.
I grove trekk:
- Prøvene klimatiseres i standardatmosfære (typisk 23 °C og 50 % relativ fuktighet) før testing, fordi fuktinnholdet påvirker resultatet.
- Testeren starter med en løsning midt i skalaen og går opp eller ned avhengig av om den består.
- Hver dråpe slippes forsiktig på prøveoverflaten, får stå i den angitte tiden og fjernes deretter med rent silkepapir eller bomull.
- Bestått betyr ingen mørkfarging av papiret under dråpen. Synlig mørkfarging (oljen har vætet eller trukket inn i arket) er svikt.
- Flere prøvestykker testes, og resultatet oppgis som den høyeste løsningen som består, ofte med en merknad om hvilken side som ble testet.
Hva inneholder de tolv KIT-løsningene?
Løsningene er blandinger av ricinusolje, toluen og heptan. KIT 1 er ren ricinusolje, en tykk olje som væter langsomt. Hvert høyere nummer erstatter ricinusolje med mer toluen og heptan, som har lavere overflatespenning og viskositet og væter papir langt lettere.
| KIT-løsning | Ricinusolje (volumprosent) | Toluen (volumprosent) | n-heptan (volumprosent) |
|---|---|---|---|
| 1 | 100 | 0 | 0 |
| 2 | 90 | 5 | 5 |
| 3 | 80 | 10 | 10 |
| 4 | 70 | 15 | 15 |
| 5 | 60 | 20 | 20 |
| 6 | 50 | 25 | 25 |
| 7 | 40 | 30 | 30 |
| 8 | 30 | 35 | 35 |
| 9 | 20 | 40 | 40 |
| 10 | 10 | 45 | 45 |
| 11 | 0 | 50 | 50 |
| 12 | 0 | 45 | 55 |
Blandingsforholdene er gjengitt slik de er publisert i TAPPI-metoden. Ved formell testing skal gjeldende utgave av TAPPI T559 eller ISO 16532-2 brukes.
Hvordan leser du en KIT-verdi?
Høyere er bedre: et papir med KIT 10 avstøter en mer aggressiv testvæske enn et papir med KIT 5. En verdi på 0 eller 1 betyr at papiret har liten oljeavstøtende evne på overflaten. Verdier i øvre halvdel av skalaen er typiske for papirer som selges som fettette eller fettbestandige innpakninger.
Veiledende tolkning (leverandørenes praksis varierer, så se dette som orientering og ikke som standard):
| KIT-område | Hva det antyder | Typisk bruk |
|---|---|---|
| 0-2 | Liten oljeavstøtende evne på overflaten | Tørre produkter, brettpapir der fett er tilfeldig |
| 3-5 | Moderat avstøtning | Bakverk, kjeks, kalde sandwicher, lett deli-bruk |
| 6-8 | God avstøtning | Burgere, stekt kylling, pommes frites som spises kort tid etter servering |
| 9-12 | Høy avstøtning | Svært fete matvarer, fish and chips, lengre varmholding eller leveringstid (med matprøver) |
En KIT-verdi er en egenskap ved en bestemt papirside under bestemte betingelser. Når du sammenligner datablad, bør du sjekke:
- Hvilken side som ble testet (belagt side, filtside eller viraside), og om den er matkontaktsiden i din innpakning
- Om prøvene var flate eller brettede
- Klimatiseringsatmosfære og antall prøvestykker
- Om tallet er en typisk verdi, et minimum eller et enkelt partiresultat
Hva viser ikke KIT-testen?
KIT måler hvor raskt oljelignende væsker væter overflaten ved romtemperatur i løpet av sekunder. Den måler ikke hvor lang tid varmt fett bruker på å trekke gjennom arket, hvordan barrieren oppfører seg i en brett, eller hvordan papiret tåler damp og vann. Det er ofte nettopp disse forholdene som avgjør om en innpakket burger gir flekker.
De viktigste hullene, og hvorfor de betyr noe for innpakning:
- Tid og temperatur: matfett ved serveringstemperatur er mer tyntflytende enn ved romtemperatur, og en burger ligger i innpakningen i minutter, ikke 15 sekunder.
- Knekk og brett: når papiret brettes rundt maten, sprekker belegget, og fibrene i brettelinjen belastes. KIT-verdier målt på flatt ark kan være merkbart høyere enn ytelsen i brettet papir.
- Virkemåte: ekte fettett papir motstår olje gjennom en tett struktur med lav porøsitet, ikke gjennom lav overflateenergi. To papirer med lik fettbarriere i praksis kan gi ulike KIT-tall, og et overflatebehandlet papir kan score godt på KIT og likevel slippe gjennom olje over tid.
- Vann: KIT sier ingenting om damp, sauser eller kondens. Et papir med høy KIT-verdi kan likevel bli bløtt og svakt når det blir vått.
- Nålehull: et papir kan bestå KIT-dråpene de fleste steder og likevel ha enkeltstående hull som lekker.
Derfor brukes KIT best til siling og som kontroll av jevnhet fra parti til parti, sammen med testene under og en prøve på den faktiske maten.
Fettett eller fettbestandig papir: hva er forskjellen?
I bransjen får fettett papir sin fettbarriere fra selve arket: sterkt malt, tett fiber med svært lite åpent poreareal. Fettbestandig papir er som regel et lettere og mer åpent ark som er gjort oljebestandig med et belegg eller en overflatebehandling. Ingen av betegnelsene er et testresultat, og ingen av dem garanterer en bestemt KIT-verdi.
Forskjellen viser seg nettopp i hullene nevnt ovenfor. Et strukturelt fettett ark beholder som regel fettbarrieren i brett og over tid, men kan score lavere på KIT enn den reelle ytelsen tilsier. Et overflatebehandlet fettbestandig papir kan score godt på KIT og likevel miste barrieren der behandlingen sprekker i en brett. Enkelte leverandører bruker også «fettbestandig» om alle papirer med en KIT-verdi over et oppgitt minimum. Behandle begge betegnelsene som beskrivelser, og spesifiser deretter minimum KIT-verdi, en kontroll av brettede prøver og en matprøve. Materialforskjellene er sammenlignet i guiden om fettett papir, pergamentpapir og vokspapir.
Hvilke andre fett- og vanntester brukes?
ISO 16532-serien omfatter tre metoder for fettbestandighet: permeabilitet (del 1), KIT-testen for overflateavstøtning (del 2) og terpentintesten for hull (del 3). Vannopptak måles separat med Cobb-testen, og mange kjøpere legger til en matsimuleringsprøve.
| Test | Standard | Hva den måler | Hvorfor den betyr noe for innpakning |
|---|---|---|---|
| KIT (overflateavstøtning) | TAPPI T559, ISO 16532-2 | Høyeste testløsning som ikke væter overflaten | Rask siling; jevnhet fra parti til parti |
| Permeabilitetstest | ISO 16532-1 | Om og hvor raskt fett trenger gjennom arket over tid | Nærmere reelle varmholdingsforhold |
| Terpentintest | ISO 16532-3 (også TAPPI T454) | Tid før terpentin trenger gjennom hull i fettette papirer og glassinpapir | Avdekker nålehull og svake punkter i ekte fettett papir |
| Cobb-vannopptak | ISO 535, TAPPI T441 | Gram vann absorbert per kvadratmeter i en gitt tid (for eksempel Cobb60 = 60 sekunder) | Saftig, dampende eller våt mat; lavere er bedre |
| Testing av brettede prøver | Brukes sammen med metodene over på brettede prøvestykker | Barriereytelse i brettelinjer | Innpakning er alltid brettet |
| Mat- eller oljesimuleringsprøve | Intern eller avtalt metode | Flekker på det reelle produktet ved serveringstemperatur over reell varmholdingstid | Det mest relevante resultatet for en kjede |
Slik leser du Cobb-verdier
Cobb oppgis i g/m² sammen med testtiden, for eksempel «Cobb60: 20 g/m²». Lavere tall betyr at papiret tar opp mindre vann. Ubelagte papirer tar raskt opp vann, mens belagte fettbestandige papirer kan nå mye lavere verdier. For en burgerinnpakning som utsettes for damp fra brødet, eller en kebabinnpakning med saus, er et Cobb-krav like viktig som KIT-verdien. Når maten er svært våt, kan det være nødvendig med en dispersjonsbelagt eller PE-laminert innpakning. Alternativene er sammenlignet i guiden om barrierebelegg for papiremballasje.
Betyr et høyt KIT-tall at papiret inneholder PFAS?
Nei. Høye KIT-verdier var tidligere knyttet til fluorholdige behandlinger, men fluorfrie fettette papirer og barrierebelegg oppnår nå middels til høye KIT-verdier. KIT måler ytelse, ikke kjemi, så PFAS-fri status må bekreftes separat.
I EU har forordning (EU) 2025/40 (PPWR, EUs emballasjeforordning) begrenset PFAS i matkontaktemballasje siden 12. august 2026, med en grenseverdi på 50 ppm for alle PFAS, inkludert polymere PFAS. I USA selges ikke lenger PFAS-baserte fettavstøtende midler til matkontakt etter FDAs kunngjøring i 2024, og mange delstater forbyr bevisst tilsatt PFAS i matemballasje. Be om en erklæring om at PFAS ikke er bevisst tilsatt, og testdata for totalt fluor, sammen med KIT-verdien. Regelverket og testingen er behandlet i guiden om PFAS-fri matemballasje.
Hvordan bør en spesifikasjon for innpakning bruke KIT?
Sett en minimum KIT-verdi for matkontaktsiden, oppgi testmetoden og om den gjelder flate eller brettede prøver, legg til en Cobb-grense hvis maten er våt, og krev en matprøve på det reelle produktet før et nytt papir godkjennes. Bruk deretter KIT som rutinekontroll på hver leveranse.
En praktisk spesifikasjonsblokk for en trykt burgerinnpakning kan se slik ut:
| Parameter | Eksempel på oppføring | Merknader |
|---|---|---|
| Materiale | Fluorfritt fettett papir, hvitt | Eller belagt fettbestandig papir, hvis det er avtalt |
| Gramvekt | 35 g/m² ± leverandørens toleranse | Bekreft toleransen ved tilbud |
| Fettbestandighet | KIT ≥ avtalt verdi, TAPPI T559 / ISO 16532-2, matkontaktsiden | Legg til «brettet» hvis testet på brettede prøver |
| Vannopptak | Cobb60 ≤ avtalt verdi, ISO 535 | Bare der våt mat eller damp er involvert |
| Matprøve | Ikke synlig gjennomslag etter avtalt tid ved serveringstemperatur, produkt X | Definer produktet og varmholdingstiden |
| PFAS | Ingen bevisst tilsatt PFAS; innenfor PPWR-grensene, blant annet 50 ppm for alle PFAS, inkludert polymere PFAS (EU) / delstatens grenseverdi (USA) | Dokumentert med testrapport; data for totalt fluor der det etterspørres |
| Dokumentasjon | Samsvarserklæring, testrapporter per parti eller etter avtalt frekvens | Se guiden om matkontakt |
Selve verdiene avhenger av maten, papirtypen og leverandørens testpraksis, og avtales under teknisk gjennomgang i stedet for å kopieres fra en annen kjedes spesifikasjon. Forventningene til dokumentasjon for matkontakt er oppsummert i guiden om samsvar for matkontaktemballasje.
Slik setter du opp en enkel matprøve internt
En kort prøve med den reelle menyvaren svarer på det KIT ikke kan: vil denne innpakningen gi flekker eller bli bløt i din drift? Det trengs ikke laboratorium, bare like betingelser hver gang.
- Pakk inn produktet nøyaktig slik de ansatte vil gjøre det, med den ønskede brettemåten
- Hold det under realistiske forhold, ved utleveringen, i en pose eller i en leveringsboks, i lengst mulig realistisk tid
- Pakk ut med faste mellomrom (for eksempel etter 5, 10 og 20 minutter) og fotografer innsiden og utsiden av innpakningen
- Vurder synlig gjennomslag på ytterflaten, oppbløting og rift i brettene
- Gjenta med hvert aktuelle papir samme dag, med samme parti mat
Sammenlign resultatene med KIT- og Cobb-verdiene. Hvis papiret som presterer best i prøven ikke er det med høyest KIT-verdi, stol på prøven. For materialvalgene bak resultatene, se fettett papir, pergamentpapir, vokspapir og delipapir sammenlignet. For poseformater som står overfor samme spørsmål, se fettbestandige matvareposer.
Neste steg
Når du ber om pristilbud på trykt innpakning, oppgi maten, varmholdingstiden og eventuelle KIT- eller Cobb-verdier du bruker, og be om leverandørens testmetode og hvilken side som ble testet. Siden om fettett papir med eget trykk viser hele innpakningsbriefen, eller du kan sende oss spesifikasjonen din for teknisk gjennomgang.