En ny eskestørrelse ser ut som en trykkfiloppgave, men den første kostnaden på pristilbudet er ofte verktøy. Før et ark trykkes, må noen tegne stansetegningen, bygge en stanseform som passer til den og vise med en prøve at produktet passer og at esken lukkes. Feil som oppdages på dette stadiet koster en prøve, mens feil som oppdages etter trykking koster en hel produksjonsserie. Her ser vi på hvordan konstruksjonen av en eske tegnes, hvordan verktøyet lages og hvordan esken prøves ut, og hvordan du som kjøper kan holde verktøykostnadene under kontroll i en hel produktserie. Kartong, trykk og modeller finner du i oversikten over foldeesker med eget trykk.
Hva er en stansetegning?
En stansetegning er en flat tegning i målestokk av et eskeemne, og den viser hvor kartongen skal kuttes, rilles, perforeres og limes. Den er felles referanse for strukturdesigneren, grafikeren, formbyggeren og trykkeriet. Trykkfilen legges oppå den, stanseformen bygges ut fra den, og foldelimmaskinen settes opp etter den.
Stansetegningen lages i et CAD-program for emballasjekonstruksjon, vanligvis av videreforedlerens strukturdesigner eller en emballasjeingeniør, med utgangspunkt i produktmålene og den valgte modellen. Det finnes gratis maler for vanlige modeller, men de tar sjelden hensyn til kartongens tykkelse, klaringer i klaffene for en bestemt kartong eller videreforedlerens maskiner. Bruk dem derfor som en skisse, ikke som en produksjonsfil.
Hva betyr linjene på en stansetegning?
Hver linjetype forteller formbyggeren hvilket verktøy som skal monteres, og forteller designeren hvor trykk kan og ikke kan plasseres. Konvensjonene varierer mellom leverandører, så hver stansetegning bør ha en tegnforklaring, men selve linjetypene er standardiserte.
| Linjetype | Typisk fremstilling | Hva som skjer i produksjonen |
|---|---|---|
| Kuttlinje | Heltrukket linje | Skjærekniven kutter gjennom kartongen |
| Rillelinje | Stiplet linje eller egen farge | Rillekniven presser kartongen ned i en kanal i matrisen og danner en brett |
| Perforering | Strek-prikk-linje eller merket linje | Perforeringskniven kutter med mellomrom, for avrivingspaneler |
| Kutt og rille (kutt-rille) | Merket linje | Kombinasjonskniv kutter delvis og riller samtidig, for tette bakoverbrett |
| Delvis kutt (halvkutt) | Merket linje | Kutter delvis gjennom kartongen, for eksempel for bakoverbretting |
| Limfelt | Skravert eller tonet sone | Holdes fri for trykkfarge og lakk, siden lim fester bedre på bar kartong |
| Utfallsmargin (bleed) | Linje utenfor kuttlinjen, typisk ca. 3 mm | Trykket går ut hit slik at det ikke vises hvit kant etter stansing |
| Sikker sone | Linje innenfor kutt- og rillelinjene | Tekst og viktig grafikk holdes innenfor den |
| Lag for etterbehandling | Egne navngitte lag | Folie, spot-UV-lakk, preging og vindusområder for separate verktøy |
Regler for trykkfiler, som utfallsmargin, overtrykksinnstillinger og filformater, er beskrevet i guiden til trykkfiler for emballasje. Den strukturelle hovedregelen er enklere: rediger aldri geometrien i stansetegningen inne i trykkfilen. Hvis størrelsen eller en klaff må endres, er det strukturdesigneren som endrer stansetegningen og sender den ut på nytt.
Hvordan blir stansetegningen til et arkoppsett for trykk?
Videreforedleren gjentar eskeemnet så mange ganger som det er plass til på trykkarket. Dette kalles antall «nytter» (ups). Emnene plasseres slik at de deler kuttlinjer og gir minst mulig svinn. Oppsettet avgjør hvor mye kartong hver eske bruker og hvilken stanseform som bygges. Modeller der emnene kan legges tett inntil hverandre, som esker med omvendt innstikkslokk, gir mindre svinn enn modeller der det ikke går.
Arkoppsettet er også stedet der fiberretningen låses, fordi alle emner på et ark har samme fiberretning. Strukturdesigneren avveier kartongforbruk, fiberretning og arkstørrelse. En eske som er litt større enn et effektivt oppsett tillater, kan gi færre nytter per ark og dermed merkbart høyere kartongkostnad per eske. Hvis produktet tillater det, kan det lønne seg mer å spørre videreforedleren hvilke mål som gir et effektivt oppsett før størrelsen fastsettes, enn å spare inn på etterbehandlingen. Kartongkvaliteter og stivhet er sammenlignet i FBB, SBS og WLC.
Hvordan fungerer en stanseform med stålkniver?
En stanseform med stålkniver er en flat plate, typisk laserskåret kryssfiner eller et komposittmateriale, med tynne herdede stålkniver som er bøyd til emnenes form og satt inn i de skårne sporene. Skarpe skjærekniver kutter kartongen, mens avrundede rillekniver presser den ned i en tilsvarende kanal og danner brettene. Utstøtergummi skyver kartongen av knivene etter hvert trykk.
I stansemaskinen presses det trykte arket mellom stanseformen og en motplate. Rillekniven presser kartongen ned i kanaler i en rillematrise (også kalt motstykke) som er festet til motplaten. Bredde og dybde på hver kanal velges etter kartongens tykkelse og rillekniven. Er kanalen for smal, sprekker kartongen langs bretten. Er den for bred, blir bretten svak, og esken blir ikke vinkelrett. Dette er viktigst på tykk kartong, resirkulert kartong og laminerte eller kraftig lakkerte overflater, som sprekker lettere.
Det kan også være behov for beslektede verktøy:
- Utbrytingsverktøy fjerner avfall inne i vinduer og mellom emner i stansemaskinen.
- Utskillingsverktøy skiller de ferdige emnene fra arket automatisk.
- Folie- og pregeformer (messing, magnesium eller kobber) er egne verktøy for denne etterbehandlingen, se finisher for esker.
- Vinduspåliming og oppsett av foldelimmaskin er maskininnstillinger og ikke egne verktøy, men de følger stansetegningen.
Rotasjonsformer (sylindriske) brukes på rullebaserte linjer, for eksempel dyptrykk eller fleksotrykk med integrert stansing. De er dyrere, men egner seg for svært lange opplag.
Hva avgjør prisen på en stanseform?
Prisen på en stanseform avhenger hovedsakelig av formens størrelse, total lengde og kompleksitet på knivene (antall nytter, kurver, perforeringer, små detaljer) og eventuelle ekstra utbrytings- eller utskillingsverktøy. Formen er en engangskostnad per struktur og størrelse. Den brukes på nytt ved etterbestillinger og for alle trykkfiler som kjøres på samme stansetegning.
| Faktor | Effekt på verktøykostnaden |
|---|---|
| Arkstørrelse og antall nytter | Flere emner per form gir mer knivlengde, men lavere kostnad per eske i produksjon |
| Knivenes kompleksitet | Kurver, små radier, perforeringer og kutt-rille gir mer arbeid |
| Vinduer og indre utstansinger | Krever utbrytingsverktøy og flere kniver |
| Automatisk utskilling | Gir et ekstra utskillingsverktøy |
| Preging og folie | Egen form per designelement |
| Antall størrelser | Hver størrelse trenger sin egen form |
| Rotasjon eller flatt | Rotasjonsformer er dyrere, men egner seg for lange rullebaserte opplag |
Slik holder du verktøykostnadene under kontroll:
- Standardiser størrelsene i en produktserie, slik at flere produkter deler én struktur og én form og bare trykkfilen byttes.
- Bruk en eksisterende stansetegning fra videreforedlerens bibliotek når produktet passer.
- Bekreft strukturen på hvitprøver før formen bestilles, slik at formen bare lages én gang.
- Spør hvem som eier formen, hvor lenge leverandøren oppbevarer den og om den kan brukes på senere bestillinger.
Hvordan verktøy inngår i enhetspris og minste bestillingsantall er beskrevet i kostnadsdrivere for emballasje og MOQ for emballasje.
Hvilke prøver bør du godkjenne før produksjon?
Godkjenn strukturen først og grafikken deretter. En typisk rekkefølge er en 3D-CAD-visualisering for å kontrollere proporsjoner, en utrykt hvitprøve for å teste passform og lukking, en digitalt trykt mock-up for å kontrollere grafikken på 3D-formen og en trykt korrektur for farge. Ikke alle prosjekter trenger alle fire, men å hoppe over hvitprøven er en vanlig årsak til kostbart omarbeid.
| Prøvetrinn | Hva det er | Hva det dokumenterer | Hva det ikke dokumenterer |
|---|---|---|---|
| 3D-CAD-visualisering | Virtuell sammenbrettet eske fra stansetegningen | Proporsjoner, plassering av trykk på panelene | Passform, kartongens oppførsel, farge |
| Hvitprøve | Utrykt eske skåret på digitalt skjærebord i produksjonskartong | Produktets passform, lukking, klaffklaringer, stivhet | Farge, etterbehandlingen |
| Trykt mock-up | Digitalt trykt eske skåret med plotter | Grafikk på 3D-formen, tekst, strekkoder | Produksjonsfarge, etterbehandling i produksjon |
| Fargekorrektur / prøvetrykk | Kontraktskorrektur eller trykkprøve på produksjonskartongen | Farge og trykkvalitet | Mekanisk ytelse i volum |
| Pakkelinjetest | Prøvekjøring av en serie på kundens eskepakkemaskin | Maskinegnethet ved full hastighet | Ytelse i butikkhyllen |
Hvitprøver lages uten stanseform, på et digitalt skjærebord som kutter og riller direkte fra CAD-filen. Det gjør dem billige og raske sammenlignet med verktøy og produksjon, og de bør lages i den kartongkvaliteten og tykkelsen som er tenkt brukt i produksjonen. Test dem med det virkelige produktet: fyll, lukk, rist, stable i ytterkartongen og åpne slik en kunde ville gjort. Godkjenningstrinn og kvalitetskontroll under produksjon er forklart i kvalitetskontroll av emballasje.
Vanlige feil med stansetegning og verktøy
- Å oppgi ytre mål eller bytte om lengde og bredde. Eskemål er normalt innvendige, L × B × D (lengde × bredde × dybde), der åpningen er definert av L × B. Se modeller av foldeesker.
- Å bruke en nedlastet mal uten å justere for kartongens tykkelse.
- Å flytte eller endre størrelse på elementer i stansetegningen inne i trykkfilen.
- Å trykke eller lakkere over limfelt, noe som svekker limingen.
- Å plassere tekst, strekkoder eller fine folieelementer over rillelinjer, der de sprekker eller forvrenges.
- Å godkjenne trykkfilen før hvitprøven og deretter trenge en ny form.
- Å bytte kartongkvalitet eller tykkelse etter at formen er laget. Da må rillingen og noen ganger stansetegningen vurderes på nytt.
- Å bestille egne former for størrelser som skiller seg med noen få millimeter, når én størrelse kunne dekket begge produktene.
Hvem eier stansetegningen og formen?
Det avhenger av avtalen. Kjøperen betaler vanligvis for stanseformen som et eget verktøygebyr. Eierskap, oppbevaringstid og rett til gjenbruk bør avtales skriftlig i pristilbudet. Selve stansetegningsfilen er ofte videreforedlerens arbeid og kan deles, lisensieres eller beholdes, så be om filen hvis du planlegger å ha to leverandører.
Når en eske flyttes mellom leverandører, hjelper det den nye videreforedleren å gjenskape strukturen hvis du sender en produksjonsstansetegning og en flat prøve, men det trengs normalt en ny form tilpasset deres maskiner og arkstørrelser.
Hva trenger strukturdesigneren for å komme i gang?
- Produktprøver, eller nøyaktige mål og vekt, inkludert eventuell variasjon mellom produktene
- Ønsket modell eller en referanseeske (helst flat prøve)
- Pakkemetode: for hånd, eller pakkemaskinens modell og formatområde
- Ønsket kartongkvalitet og tykkelse, hvis kjent
- Funksjoner: vindu, innlegg, opprivningsstrimmel, hengelapp, displayfront
- Etterbehandling som trenger egne verktøy: folie, preging, spot-UV-lakk
- Antall størrelser og varenumre, og hvilke som kan dele én struktur
- Eksisterende stansetegninger i PDF eller et CAD-utvekslingsformat, hvis du har dem
Struktur og verktøy bekreftes ved pristilbud og teknisk gjennomgang, vanligvis med en hvitprøve før formen bestilles. Gå tilbake til oversikten over foldeesker for å fullføre spesifikasjonen, eller send oss strukturbeskrivelsen din for å starte stansetegningen.